Trolig ny israelpolitikk med en ny regjering
En borgerlig regjering kan åpne opp for bedre samarbeid med Israel, adskilt fra konflikten med palestinerne, tror Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.
- Men sikkerhets- og flyktningssitasjonen i nabolandene gjør forholdet til Israel mer komplekst, mener Cecilie Hellestveit.
Med flere israelske gass- og oljefunn oppfordrer Norsk Israelsk Handelskammer norsk næringsliv til å involvere seg.
Annonse
Det ønsker også påtroppende stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan ( KrF).
Han tror at den nye borgerlige regjeringen vil åpne mer opp for bilateralt samarbeid med Israel, enn den rødgrønne har gjort.
- Jeg tror det går an å få mer samarbeid rundt handel og teknologiutvikling spesielt, en vinn-vinn-situasjon for både Israel og Norge.
Lite handlingsrom
- Det er ikke utenkelig at den borgerlige regjeringen vil vurdere dette annerledes enn dagens regjering, bekrefter Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.
Hun tror Norge framover vil få en litt mer israel-vennlig regjering.
- Forrige regjering var ganske støttende overfor de palestinske selvstyremyndighetene. Det ligger litt i kortene at en ny regjering vil være litt mer israel-vennlig, det har kommet signaler om det fra KrF og Frp lenge. Men handlingsrommet for å ta dramatiske, nye grep, er ganske lite, tror Hellestveit.
Endret trussel
Annonse
Hun mener at det er vanskelig å se for seg at en norsk regjering skulle stå sammen med Israel i tykt og tynt.
Samtidig kan en ny regjering velge å skille mellom Midtøsten-konflikten som et separat problem, og det å ha bilaterale forhold på hver side.
- Den rødgrønne regjeringen har i større grad behandlet disse to sakene som ett spørsmål. Jo lengre til venstre du kommer i norsk politikk, jo større er kravet om at en bruker bilaterale forhold for å presse partene, slik at all samhandling er en del av konflikten, sier Hellestveit.
Det vil likevel ikke bli så lett å bare støtte én part i konflikten, mener forskeren. Hun peker på at sikkerhetstrusselen mot Israel har forandret seg særlig de siste to årene, noe som gjør det viktig å for en norsk regjering å presse på for å få en slags løsning på konflikten med palestinerne.
- På sørflanken har Israel ganske god kontroll i samarbeid med Egypt, men når det gjelder situasjonen i Syria, Libanon og Irak, er situasjonen helt annerledes.
- Her er det særlig de ikke-statlige aktørene som er som er sikkerhetsmessig krevende for Israel. Her finnes sunni-muslimske jihadister med en voldelig og sterkt anti-israelsk ideologi som er betydelig mer radikale enn for eksempel Hamas. Dette er bevegelser som potensielt kan få fotfeste blant palestinerne, utdyper Hellestveit.
- Spørsmålet er dersom det ikke blir noen løsning mellom Israel og palestinere, vil det da gå mot en form for en tredje intifada? Slik situasjonen nå er regionalt, kan det bli meget farlig for Israel.
Må bygge tillit
Annonse
Hans Fredrik Grøvan har også tro på en ny utenrikspolitisk linje overfor Hamas, og å vurdere bistanden til palestinske myndigheter.
- Det har jeg grunn til å tro, ut fra det som har vært sagt av sentrale politikere i alle de fire partiene. Jeg tror det er viktig for å bygge opp under Norges legitimitet som fredsbevarende nasjon. Jeg har oppfattet at israelske myndigheter mener at Norge har utspilt sin rolle i fredsprosessen der, sier Grøvan.
Mot boikott
- I det store og hele er norsk Midtøsten-politikk preget av ganske stor kontinuitet, men det er noen forskjeller, sier Torbjørn Røe Isaksen (Høyre).
Han viser til at Høyre og Frp har tatt til orde for en generell gjennomgang i norsk bistand, som også vil gjelde palestinske områdene.
- Så vil vi ikke ha knute på tråden med den ene parten, slik SV har oppfordret til boikott av Israel. Den typen ting vil vi ikke ha lenger. Men norsk Midtøsten-politikk endret seg ikke dramatisk fra 2001 til 2005, og vil neppe gjøre det denne gangen heller, sier han.
I vår kritiserte Frp-politiker Anders Anundsen i sterke ordelag Norges støtte til familiene til palestinske fanger i israelske fengsler.
Han er positiv til å samarbeide med Israel om olje- og gass-funnene.
Annonse
- Jeg kan ikke se at det er noen spesielle grunner til at vi skal la det være, sier Anundsen.
DAGEN
