Tror åpen utlysning etter toppleder kan skape utfordringer

Både Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet er på leting etter ny generalsekretær. NLM lyser ut stillingen. ImF melder at de skal bruke rekrutteringsbyrå i ansettelsen.

Dersom tilfanget av kandidater er for liten, er ImF-styret åpne for å annonsere etter ny leder. For begge organisasjoner er dette brudd med en historisk linje.

Slik rekrutteres toppledere i Kristen-Norge

Vidar Leif Haanes er professor i kirkehistorie og rektor ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo. Han synes praksis-endringen er interessant.

Haanes tolker bruken av rekrutteringsbyrå som et tegn på at man legger stor vekt på lederegenskaper. Han tror det vil føre til grundige intervjurunder, men er mer usikker på om bruken av hodejegere vil sikre en bestemt teologisk profil.

MF-rektoren ser for seg at det kan bli krevende å ha intervjuer som skal kartlegge «de rette standpunktene» etter en åpen utlysning.

– Kanskje får de søkere som er dyktige ledere, men som de ikke helt vet hva står for i en del spørsmål, utdyper han overfor Dagen.

– Understreker styrets ansvar

Odd Arild Sævik er partner i Human. Rekrutteringsbyrået har hjulpet flere organisasjoner i Kristen-Norge med lederrekruttering og skal nå også bistå ImF.

– Som et profesjonelt rekrutteringsselskap er vårt fremste bidrag i lederrekrutteringer profesjonalitet, kvalitet og objektive vurderingsmetoder, skriver han i en e-post til Dagen.

– Kartlegge indre motivasjon

Sævik skriver at deres erfaring er at rekrutterings-utfordringene oftest handler mer om å vurdere lederkompetanse og få kvalifiserte kandidater, enn å «kvantifisere kallet».

– I innledende dialog med kandidater vil vi alltid være opptatt av å kartlegge kandidatenes indre motivasjon og verdimessige drivere.

– Inngående samtaler

Når det gjelder å kartlegge teologisk profil, viser Sævik til at alle lederrekrutteringer skjer i et tett samarbeid med oppdragsgiverne.

– Dette er kanskje spesielt viktig når det kommer til organisasjonenes verdier og egenart. Her bør alle eksterne rådgivere utvise en ydmykhet og også være i stand til å se sine begrensninger.

– Styret som aktiv part

Sævik forteller at man oftest vil ha en samtale med kandidatene om styrings- og verdidokumentene. Disse skal topplederne enten aktivt jobbe for, eller i det minste være lojale mot. Han legger til at de ofte vil danne utgangspunkt for en samtale, og at det vil være samspill mellom rekrutteringsbyrå og styret i denne delen av prosessen.

– På enkelte områder innenfor verdier, teologi og lignende er det ofte mest hensiktsmessig at styret selv er den aktive og førende part.

– For å sikre den rette teologi

Vidar Haanes viser til sin egen arbeidsplass. Tidligere var det slik at alle lærerne ble kalt til tjeneste etter grundige læresamtaler med rektor. Det skjedde like frem til han selv gikk inn i rollen som rektor i 2004.

– Da var begrunnelsen at dette skjedde for å sikre den rette teologi og profil. Det var noe av eksistensberettigelsen til institusjonen.

– Legger stor vekt på lederegenskapene

Haanes påpeker at hovedstyrene både i NLM og ImF fremdeles står fritt til å kalle generalsekretærene direkte.

– Det er ingen tvil om at en historisk linje nå blir forlatt, og en kan spørre seg hvorfor det er slik. Det er vel ikke bare for å være moderne, spør han retorisk.

Tydelig profil

Haanes sier at både NLM og ImF har en tydelig profil som det er viktig for organisasjonene å videreføre. Nettopp derfor tror han at det kan skape utfordringer å lyse ut stillingene. Han viser til at selv ikke Den norske kirke ønsker å gå ut med en åpen utlysning til bispestillinger.

– I utgangspunktet ville jeg tenkt at når NLM og ImF er under et visst ytre press i spørsmål om bibelsyn, samliv og kvinners ledelse, så ville det være særlig avgjørende å sikre en generalsekretær med det rette ideologiske grunnlaget.

Hodejegere skal bistå med å finne Erik Furnes sin etterfølger

– De konservative finner sammen

At Imf åpner for å gå utenom egne rekker når de skal rekruttere generalsekretær, tolker Haanes som at de rette lederegenskaper er avgjørende, ikke bare den teologiske profilen.

– Samtidig har de to organisasjonene et bredere tilfang av aktuelle ledere nå enn for bare noen få år siden. Det skyldes at det har vært en del samarbeid med de andre konservative, lutherske organisasjonene og kirkesamfunnene, sier Haanes.

Han viser til Frikirken, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), Laget (NKSS) og Israelsmisjonen som eksempler.

– De mer konservative finner sammen, og ledere kan bevege seg mellom dem.