Tror det blir like vanlig å handle brukt som nytt

Den største kjeden i gjenbruksmarkedet, NMS Gjenbruk med sine 51 butikker, har i flere år opplevd en jevn vekst. Konstituert daglig leder Turid Øyre Øygard i den kristne virksomheten, tror den alvorlige klima- og miljøkrisen for alvor har fått opp øynene hos folk når det gjelder sitt eget forbruksmønster.

Hun har en klar oppfatning av at nordmenn har tatt inn over seg at det må kjøpes mindre nytt og mer brukt for å endre forbruksvanene våre. Mange har forlatt bruk-og-kast-mentaliteten og satser på et mer bærekraftig forbruk.

– Nå forstår alle at dette er blodig alvor og at noe må gjøres med eget forbruk. Jeg tror derfor at interessen for det å kjøpe brukt vil ta helt av fremover, sier Øygard til Dagen.

Vil selge klær

Hun opplyser til Dagen at NMS Gjenbruk som en del av strategien i årene som kommer vil satse på salg av klær og tekstiler. Dette har nemlig fram til nå vært en mindre del av sortimentet hos bruktkjeden som har drevet sine butikker i 24 år.

– Noen butikker har holdt på med litt klessalg i det små, og dette skal vi bare fortsette med i enda større omfang fremover. Det er et satsingsområde fra vår side, understreker Øygard.

NLM får 100 nye innsamlingsbokser i Oslo

Hun legger for øvrig til at foreløpige regnskapstall for 2021 viser at NMS hadde en omsetning på 63,5 millioner kroner i fjor. Dette er omtrent på nivå med tallet året før, som også var et koronaår for kjeden.

Øygard er godt fornøyd med resultatet, tatt i betraktning mange av utfordringene koronakrisen skapte for flere av kjedens butikker i 2021.

Bransje i vekst

Daglig leder i NLM Gjenbruk, Bjarte Rydland, er enig med sin kollega i NMS Gjenbruk i at vekstpotensialet for bransjen er svært stort. Gjenbrukskjeden han representerer har lenge satset på brukte klær, og etterspørselen er bare økende.

– Ekspertene spår en enorm vekst for gjenbruksbransjen når det gjelder omsetning av brukte klær. I 2029 kommer vi til å kjøpe mer brukte klær enn billigmote (fastfashion), sier Rydland til Dagen.

En bevisst generasjon

Han ser et klart mønster hos den yngre generasjon som er bevisste og velger bruktkjøp fremfor nytt. Samtidig tror Rydland i likhet med Øygard at alvoret er begynt å synke inn hos alle generasjoner om at måten vi lever på ikke er bærekraftig. Vi må alle rett og slett forbruke vesentlig mindre i tiden fremover.

– Vi ser at mennesker som tidligere aldri har vurdert å kjøpe brukt nå faktisk har begynt å tenke tanken. Flere har fått øynene opp for at det kanskje er smart å gå til anskaffelse av noe brukt fremfor å kjøpe det nytt.

– I årene fremover tror jeg det vil være like vanlig å gå inn en gjenbruksbutikk som det er å stikke innom andre typer forretninger. Alle vil selvsagt ikke kaste seg på denne trenden, men potensialet er likevel enormt. Gjenbruk er framtidens bransje, fastslår Rydland.

Lanserer Norges første folkehøyskolelinje som skal drive en bruktbutikk

Miljøversting

I gjenbruksbutikkene finner man alt fra møbler, leker og nips.til brukte klær, Det er trolig på klesfronten miljøgevinsten kan bli stor for samfunnet dersom forbrukerne i framtiden velger å kjøpe mer brukt enn nytt

Klesindustrien er nemlig av eksperter utpekt som en av miljøverstingene på kloden. Ifølge en rapport fra Quantis i 2019 står industrien for åtte prosent av verdens klimagassutslipp, noe som er en større andel enn både flytrafikk og sjøfart til sammen.

Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO har hver nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og kjøper 23,5 nye plagg i året. Mye havner i søppelet. Hver av oss kaster nærmere ti kilo klær i året. Hvert femte plagg har aldri vært brukt.

Gjenbrukere

I midten av januar offentliggjorde Euromonitor sin årsrapport om globale forbrukertrender i 2022. Gjenbruk er nevnt som en av trendene man tror bare vil fortsette å gripe om seg, alt fra gjenbruksbutikker og utendørsmarked til digital markedsplasser på lik linje med finn.no og spesialsider for vintage.

I den internasjonale rapporten går det fram at en av tre handler brukt minst annenhver måned.

Det trekkes også fram at forbrukerne vil ha det unike, rimelige og det bærekraftige. Pandemien og nedstenging har ifølge rapporten gitt en dytt i denne utviklingen. Det pekes på at en undertrend som viser at gjenbrukerne ikke bare skal eie en gjenstand – man skal oppleve den, kjenne historien og når du selger noe, vil du vite hvem som overtar.