Tror ikke kjønnsskifte er en trend

De siste dagene har Dagen skrevet flere artikler om «Nasjonal faglig retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens» som er ute på høring. Høringsfristen er kommende fredag.

To mødre har fortalt om frykt for at døtrene deres skal gjøre valg om behandling med hormoner og kirurgi som de kan komme til å angre på resten av livet.

Den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román har uttrykt bekymring for at helsevesenets behandling av den økende gruppen tenåringsjenter som vil bli gutter, skal bli den største medisinske skandalen i moderne svensk historie.

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens har derimot argumentert for lavere terskel for å få hjelp i norsk helsevesen.

– Denne pasientgruppen har som alle andre pasientgrupper behov for ulike tilbud. Retningslinjen skal bidra til å sikre klarhet i hvilke tilbud som skal gis lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Bent Høie til Dagen.

– Det skal ikke være en enten-eller-situasjon, der man har det nasjonale høyspesialiserte tilbudet og ellers lite eller ingenting, legger han til.

Færre barrierer

– Hva tenker du om at det over hele Vesten er en markant økning i antallet som ber om kjønnskorrigerende behandling, særlig blant unge jenter?

– Det er nok flere grunner til dette, men jeg tror hovedgrunnen er åpenheten i samfunnet som gjør det lettere å snakke om dette og be om hjelp. Ikke minst i Norge tror jeg at viktige enkeltpersoner har gått foran og fortalt sine historier, men det har også vært viktige tv-programmer der enkeltpersoner og familier har stått fram. Heldigvis har vi sammen bygd ned barrierene på dette området.

Minoritetsstress

– Men flere medisinske fagfolk har påpekt at en stor andel av disse personene også har andre lidelser?

– Det er noe helsetjenesten må forholde seg til og gi hjelp for. Man må gjøre en konkret vurdering av hva som er bakgrunnen for dette. Det er klart at hvis man over tid har levd i en situasjon der man opplever det man folkelig kaller å være «født i feil kropp», uten å oppleve trygghet for åpenhet eller fått hjelp, er det ikke rart at dette gir seg uttrykk i psykiske helseutfordringer, sier Høie.

Han påpeker at også en større andel av andre minoriteter, som homofile og lesbiske, er mer utsatt for slike problemer.

– Et samfunn som ikke er åpent for mangfold, bidrar til psykisk uhelse, sier han.

Bremser for feilgrep

– Kan det også tenkes at man hører historier om andre som har søkt kjønnskorrigerende behandling, og plasserer problemene sine der?

– Dette er så ekstremt vanskelig for dem det gjelder, så jeg er ikke enig med dem som fremstiller det som en trend. Slike påstander er også noe vi som er homofile, har blitt møtt med: At det er en smitteeffekt. Det er bare tull, sier Høie.

Samtidig vil han ikke utelukke at underliggende psykisk sykdom kan være en forklaring i noen tilfeller.

– Derfor blir alle pasienter som ønsker behandling, grundig utredet. Det er særlig viktig opp mot de mest krevende og irreversible inngrepene. Slik kan vi redusere risikoen for at folk tar valg på dette området som de vil kunne angre på.

Rom for ombestemmelse

– Hvordan reagerer på du historiene til dem som angrer på kjønnskorrigerende behandling, for eksempel slik det kommer fram i de svenske dokumentarene Tranståget 1 og 2?

– De er også viktige. Derfor er det avgjørende å ha gode tilbud for utredning, særlig for dem som skal gjøre inngrep som er irreversible. Og derfor er det viktig å ha en bredde av andre tilbud, sier Høie.

Han mener dette viser betydningen av lov om endring av juridisk kjønn fra 2016. Denne innebærer at man kan skifte juridisk kjønn uten medisinsk behandling.

– Det gjør at det første steget er helt åpent. Man kan skifte juridisk kjønn, og det er like enkelt å skifte tilbake. Det samme gjelder medisinsk behandling på lavere nivå, enten det er snakk om å fjerne kroppshår eller enkel hormonbehandling. Det vil ikke kreve samme omfattende utredning som for eksempel kirurgiske inngrep, som kun skal tilbys på Rikshospitalet.

Ideologisk slagmark

– Hvordan vil du unngå at det utføres behandling på mindreårige som de kan komme til å angre på?

– Dette er jo medisinske vurderinger som må gjøres. Men vi må aldri glemme at selv om det vil være en risiko, slik det vil være slik med all medisinsk behandling, er ikke overbehandling problemet på dette området. Hovedproblemet er at det er for mange som ikke får hjelp. Mange menneskeliv har gått tapt på grunn av manglende hjelp og fordommer.

Høie mener det er positivt at tematikken har fått mer oppmerksomhet.

– Men jeg er urolig for en tendens til at man både på høyresiden og venstresiden forsøker å gjøre dette til en ideologisk slagmark om identitetspolitikk. Er det noe denne pasientgruppen ikke fortjener, så er det å bli offer for dette.

15-åringer

– Hvordan ser du på forslag fra medisinske fagfolk om å vente med all irreversibel behandling til pasienter er fylt 25 år?

– Det spørs hva man mener med irreversibel behandling, men dette er en medisinskfaglig diskusjon. At man finner en medisiner som mener noe, betyr ikke at det er enighet om dette. Det handler først og fremst om hva som er god behandling for den enkelte pasient.

– I Sverige har det vært foreslått å åpne for kirurgiske inngrep på kjønnsorganer fra fylte 15 år. Tenker du det er forsvarlig?

– Det er igjen medisinskfaglige vurderinger som er ekstremt viktig ikke gjøres til politikk.

Rom for kjønnsuttrykk

– Forstår du at noen blir bekymret for økt forvirring fordi kjønn blir betraktet som noe subjektivt og ikke noe biologisk bestemt?

– Det jeg tror det virkelig er grunn til å stille spørsmål ved, er hvem som blir forvirret. Det vanlige er at man blir født med et kjønn og dør med det samme kjønnet. Men det har alltid vært mennesker som fødes uten at kjønn er avklart. Og så har det alltid vært mennesker som fødes med et biologisk kjønn de opplever at de ikke tilhører eller ikke føler seg hjemme i, sier Høie.

Han fortsetter:

– Noen av disse vil ha behov for medisinsk hjelp og ha behov for å leve med det kjønnsuttrykket som de ønsker. Det er viktig at det er toleranse for dette, uten at det er trussel for den vanvittig store majoriteten som er født med et kjønn og dør med det samme kjønnet. De kommer aldri til å bli truet. Det er alltid finurlig når majoriteter prøver å gjøre seg til offer.

Oppfatter bekymring som ideologisk drevet

Lar barn finne sin plass på kjønnskartet

Frykter medisinsk skandale