Tror ikke på arvelig avhengighet

Dagen skrev i går at en forskningsgruppe mener at arv er årsaken for sju av ti som blir avhengige av alkohol, men at psykiater Hans Olav Fekjær mener dette er tøv.
- Jeg tror ikke på arv, men at det er betinget mye av miljø. Det kan være at man vokser opp i et miljø som er rusbefengt, som mange hjem er hvor både far og mor drikker. Det husker jeg fra mitt eget liv. Jeg kan ikke si at jeg arva mine foreldres alkoholproblem. Men jeg lærte å ha omgang med alkohol fra jeg var ei ung jente, sier Lise Karlsen til Dagen.

Kvinnen som grunnla Evangeliesenteret sammen med sin nå avdøde mann, Ludvig, slår fast at ingen vet hvem som blir avhengig av alkohol eller annen rus før man har kasta seg uti det og prøvd.
- Plutselig er man avhengig, og greier ikke å leve et liv uten rus.
Hun tror at miljøet og den enkeltes behov for selvhevdelse kan virke inn. Mennesker som er utrygge på seg selv, bruker rus for å få frimodighet i sosiale sammenhenger.

Tar avstand eller følger

- Noen barn som vokser opp og ser all den elendigheten rusen fører med seg tar helt avstand. Det sier noe om at det ikke kan være arvelig. Og så har du de som fortsetter på samme løpebane som det man er vokst opp med. Men man ser også barn som har vokst opp med rusforeldre, men som kommer inn i andre miljøer, får andre venner og greier seg helt uten rus, sier Karlsen.
Leder for Frelsesarmeens rusomsorg, kaptein Knut Haugsvær, ser flere faktorer som medvirker til avhengighet.
- Vi tror at det er en kombinasjon mellom arv, miljø, sosiale forhold. Ved å bare fokusere på at det er arv, eller andre mennesker eller samfunnets skyld, fratar man folk muligheten til å gjøre noe med det selv, sier Haugsvær.

Ansvar og verdighet

Han opplever at det samme gjelder kriminalitet. I stedet for å forklare og bortforklare, trenger man å finne gode løsninger hos seg selv også.
- Når folk får mulighet til å gjøre noe med det og ta ansvar selv, gir det dem også verdighet.
Seksjonslederen tror at alkoholmisbruk og avhengighet handler mye om sosial aksept, tilgjengelighet, og at det for mange blir en løsning på personlige utfordringer. Det ligger mye sosial læring til grunn for å drikke alkohol. For noen blir det for å døyve smerte og finne en forenklet løsning på personlige utfordringer.

- Samtidig er det ikke bare individets problemer, men et samfunns problemer som løses. Vi ser at fattigdom, sosial eksklusjon og levekår også påvirker synet på alkohol som en fluktvei ut av problemene.
- Vi lærer av våre foreldre og andre voksne vi ser opp til, samtidig som vi ikke bare må plassere ansvaret på alle andre. Vi har selv ansvar for våre liv og må gi den enkelte mulighet til å ta tak i egne problemer, sier Haugsvær.

DAGEN