Tror ikke på muslimsk overtakelse
Den verdenskjente historieprofessoren Philip Jenkins mener nye former for europeisk kristendom kan avløse kirker som har tapt oppslutning og innflytelse.
Kristendommens framtid i Europa var et av temaene Jenkins tok opp da han besøkte Menighetsfakultetet i Oslo i forrige uke.
– Mange har spådd kristendommens død, påpekte Jenkins under missiologisk forum i regi av Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme).
Annonse
Walisiske Jenkins har jobbet i USA siden 1980 og er nå tilknyttet Baylor University i Texas. Han har skrevet bøker om blant annet kristendommens vekst i det globale sør og Europas religiøse utvikling.
Han viste til at enkelte muslimer har markert seg med slagord som «Islam: Vår religion i dag, deres religion i morgen». En slik forestilling har han ingen tro på. Mer sannsynlig mener han det er at Europa blir religiøst mangfoldig og at kristendommen overlever i nye former.
Færre barn
Fødselstallene er en av de viktigste faktorene når Jenkins analyserer hvordan en befolkning utvikler seg religiøst. Han påpekte at Europa er kontinentet som har ledet an i en «demografisk overgang». Det innebærer at kvinner i gjennomsnitt føder færre barn. Historisk har denne tendensen vært ledsaget av sekularisering, uten at Jenkins kunne si om det ene forårsaket det andre.
– Sekulariseringen traff ved overgangen til 1960–tallet i protestantiske land og et tiår senere i katolske land, sa Jenkins.
Konkret viste han til lover som er blitt innført tross kirkelig motstand, som for eksempel bestemmelser om prevensjon, skilsmisse og homoekteskap.
I det samme tidsrommet har man sett et ras i antallet europeere som tar presteutdannelse. På femti år er det redusert med 90 prosent ved flere seminarer, ifølge professoren.
Mektige kirker
Annonse
Når noen ser dette som et tegn på at europeisk kristendom er i ferd med å dø ut, mener Jenkins det er nødvendig å reise noen motforestillinger. For det første minnet han om at Europa er stort og komplekst, og at mange land går mot trenden.
– I Polen, Slovakia og Kroatia går menn fortsatt inn i prestetjeneste som på 1950–tallet, sa Jenkins.
– Fortsatt er det deler av Europa der kirker er mektige på en måte de ikke er i Vest-Europa og Skandinavia. Det er også steder der kirkene er mektigere enn for 20 år siden, sa han og pekte på Russland som det klassiske eksempelet.
Ser livstegn
For det andre mener han kulturell kristendom står sterkt og blir verdsatt av mange europeere. For eksempel blir mange amerikanere forundret over å komme til Europa og merke at «alle» har fri på kristne høytidsdager, som bededagen i Danmark.
– Mange av disse helligdagene vil være uforståelige for amerikanere, sa Jenkins.
For å illustrere hvordan en trostradisjon kan prege en kultur uten at man tenker over det, viste han til Texas, der han selv bor. Der sies det på spøk at alle er baptister, til og med ateistene. Guden de ikke tror på, er nemlig den de kjenner fra baptistisk teologi.
Jenkins mener det er grunn til å spørre om noen av de kristne ideene kan bringes tilbake til aktivt liv i Europa. Det ser han antydninger til. Mens eksempelvis skriftemålet for en stor del er forsvunnet, noterer han med interesse at vi lever i en gyllen tid for pilegrimsreiser.
Annonse
– I Santiago de Compostela på 1950–tallet var det et veldig godt år hvis det kom 100.000 pilegrimer. I år er det ventet fem–seks millioner, sa han.
Historikeren man ser tilsvarende trekk flere andre steder.
– Det er litt misvisende å se et entydig sekulariseringsnarrativ, sa han.
Diskutabel telling
Islams rolle i framtidens Europa er et annet omdiskutert tema. Jenkins synes det i denne sammenhengen er interessant å se hvordan man teller hvilke mennesker som tilhører hvilken religion.
Som eksempel viste han til de tenkte personene Tony og Tariq.
– Tony er en dårlig katolikk. Han bryter alle regler, sa Jenkins.
Det samme er tilfellet med den tenkte muslimen Tariq, ut fra hans trostradisjon.
Annonse
– Tariq er en like råtten muslim som Tony er katolikk. Hver eneste studie vil telle Tariq som muslim, men ingen vil telle Tony som kristen, sa han.
Bakgrunnen for dette er at man oftest beregner tilhørighet til islam ut fra hvilket land en person har røtter i, mer enn vedkommendes engasjement og forpliktelse på troen.
Stille om kristne
En annen viktig faktor, er den religiøse sammensetningen av dem som immigrerer til Europa.
– I USA finnes det et apokalyptisk syn på muslimer og innvandring i Europa. De nye kristne befolkningsgruppene i Europa er sterke, ofte sterkere enn det blir anerkjent. Dette blir ikke rapportert i media, sa han.
I mange europeiske byer finnes det store innvandrermenigheter som han mener blir oversett i stor grad. Den opprinnelig nigerianske Redeemed Christian Church of God har spredd seg over hele kontinentet. Og i England blir fire av de ti største «megamenighetene» i landet ledet av afrikanere.
Ifølge Jenkins har flere av innvandrermenigheter innflytelse på europeiske kirker, for eksempel karismatisk påvirkning på menigheter i Church of England.
– Det er mange eksempler på samarbeid. Ikke glem at dette er en ny historie. Kom tilbake om en generasjon eller to, så tror jeg du vil se et større samvirke, sa han.
Annonse
Professoren viste til erfaringene fra USA, der mange av dagens kirkesamfunn vokste fram blant immigranter – blant annet fra Skandinavia – og senere er blitt fullt integrert.
Flere varianter
Når europeere flest får færre barn, mener Jenkins det får store konsekvenser for kirkenes arbeidsvilkår. Mennesker blir ikke på samme måte knyttet til kirkene og kristne institusjoner gjennom sin familie. Samtidig tror han det ligger nye muligheter i en mer individualisert kultur. Det gjelder alt fra Alpha–kurset, som gir grunnleggende innføring i kristen tro og mulighet til å knyttet kontakt med en menighet, til katolsk spritualitet som fremmes av fornyelsesbevegelser innenfor kirken.
På denne bakgrunnen mener Jenkins at kristendommen har en framtid i Europa – i flere varianter.
– Noen av dem vil være svært vellykkede, noen vil være etniske, sa Jenkins.
Men han tror alle forsøk på å snakke det språket som massekirken eller folkekirken har vært vant med å bruke, er dømt til å feile. Kunsten blir å møte mennesker på nye måter.
– Interessen for åndelige spørsmål er enorm, sa han.
Islams problemer
Annonse
Med tanke på både kristendommens og islams potensial i Europa mener han problemene på mange måter er like. Han hevdet at det som har gjort Europa til en «malariasump» for tradisjonell kristendom, vil gjøre det samme for islam.
– Muslimer som kommer hit, blir også påvirket av de samme trendene som europeere. Fødselsrater blir lave i løpet av en generasjon eller to, sa han.
Selv om han poengterte at islamistisk terror utgjør en skremmende trussel som han ikke vil bagatellisere, tok han også til orde for en nøktern vurdering av islams plass i framtidens Europa.
En ny historie
Historikeren mener kristendommen kan ha en stor framtid også i noen av landene der situasjonen i dag synes vanskeligst.
– Men det må være en mer variert og mer fleksibel kristendom, hevdet han.
Hva det i praksis betyr, mener han det er umulig å si noe skråsikkert om. Han tror det kan være mye forskjellig.
– Faktisk er historien kanskje ikke en gang begynt, sa Jenkins.
