Tror ikke Til Helhet blir rammet av forbud mot konverteringsterapi

Høringsforslaget om forbud mot konverteringsterapi for seksuell legning og kjønnsidentitet ble sendt ut på høring fredag morgen.

– Generelt synes jeg det er gledelig at regjeringen ikke foreslår et generelt forbud mot konverteringsterapi for voksne mennesker. Det synes jeg er det viktigste ved høringen. Det betyr jo også at arbeidet som Til Helhet driver ikke vil bli rammet, sier Ottosen i en epost til Dagen.

Ropstad om konverteringsterapi: – KrF vil ikke forhandle bort trosfriheten

Nettverket har gitt tilbud om sjelesorg og samtale basert på Bibelens veiledning om kjønn og samliv. Ottosen mener dette ikke kan sies å ha et «behandlingslignende preg».

– Så langt jeg er kjent med har det heller aldri blitt gitt noe tilbud til mindreårige, sier Ottosen.

Frykter skråplan

Til Helhet-leder Ole Gramstad Jensen er advokat og har skummet lovforslaget.

– Fra Til Helhets ståsted så vil det neppe være vanskelig å forholde oss til det foreslåtte regelverket p.t. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve dagen da forbønn ble straffbart, sier han i en epost til Dagen.

– Dessuten er dette et skråplan, og LHBT- bevegelsen kommer ikke til å være fornøyd med dette. Så ved neste korsvei vil det bli politiske overbudsrunder i forbudsutvidelse, fortsetter Gramstad Jensen.

– Sakssvarernde definisjon

Ottosen synes det ser ut som om konverteringsterapi blir definert på en ganske sakssvarende måte.

– Jeg regner med at svært mye skal til før bønn eller sjelesorg vil oppfattes som behandlingslignende, sier han.

Gramstad Jensen synes på sin side det er «et tankekors at forbønn og sjelesorg ikke beskyttes».

– Det fremgår av notatet at man som hovedregel ikke kan straffe forbønn, men det er likevel en konkret vurdering som departementet vil la rettspraksis definere. Dette skaper uforutsigbarhet for pastorer og sjelesørgere som må velge sine ord med omhu når de ber for sin konfident, sier han.

Kjenner ikke til praksis

– I utgangspunktet ser dette greit ut, sier leder Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag om forslaget.

Han kjenner ikke til kristne kirker eller organisasjoner i Norge som vil bli rammet av forbudet slik det er formulert.

Samtidig mener han det er viktig at forslaget ser ut til å sikre det viktigste elementet i trosfriheten i denne sammenheng: At «voksne mennesker som på grunn av personlig overbevisning ikke ønsker å leve ut sine homofile følelser, kan få hjelp til å håndtere dette».

– Men det er noen uklare elementer, som for eksempel foreldres rolle i møte med sine barn. Men det gjenstår å se hvordan selve lovforslaget blir formulert. Derfor er det viktig viktig at mange mer med og gir høringsuttalelser til loven, sier Nordli.

Han deler Gramstad Jensens bekymring for en skråplanseffekt som på sikt kan bryte ned trosfriheten.

Utfordring for foreldre

Også Espen Ottosens ser det som mest utfordrende at det «ikke er helt utelukket at bønn for mindreårige kan rammes av loven».

– Det er fristende å spørre om det faktisk vil være forbudt for foreldre å be for barn som for eksempel kjenner på en usikkerhet knyttet til kjønnet sitt – i en tid hvor det blir vanligere og vanligere å snakke om «å være født i feil kropp», sier Ottosen.

– Svært betenkelig

Rent prinsipielt mener han det «svært betenkelig» hvis staten for eksempel skal regulere hvordan foreldre kan be for barna sine.

– Heldigvis foretar heldigvis høringen en del gode avgrensninger, og understreker at trosfriheten må respekteres, men dette er kanskje det mest utfordrende ved høringen, sier han.

Takker KrF

Nordli er glad for at KrF har hatt en hånd på rattet i saken.

– Det er uansett flertall for en slik lov på Stortinget. KrF kunne enten stilt seg helt på sidelinjen, eller bidra til en lov de er imot. Jeg er glad de har gjort det siste. Uten KrF kunne dette blitt skikkelig ille, sier han.