Tror dialog mellom liberale og konservative kan styrke troen hos begge parter

Joachim Grün er teolog og sørger over splittelsen mellom liberale og konservative i kirken. I et innlegg på Facebook skriver han:

«Vi som vil og må bevare den overleverte lære som troens sannhet, må vel også samtidig bevare kjærlighet til de som oppfattes som vranglærende søsken?»

«Må de alle være ett»

Grün, som også er grunnlegger av Petersstiftelsen og retreatsenteret Solåsen Pilegrimsgård, viser til Jesu ord i Johannes 17: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg.»

Teologen ønsker ikke å definere «beinhardt» hva som ligger i ordene «liberal» og «konservativ».

– Vi mennesker er så veldig ulike i vår definisjon av oss selv, utdyper han.

– Er det grunnlag for mer enhet mellom to grupper som ser så ulikt på Bibelen?

– Ikke menneskelig sett, men i Gud. Så lenge vi ikke bestrider at Kristus finnes i den andre og bekjenner samme tro på søndagsgudstjenesten, må man går ut fra at «den andre» også er en kristen som har Guds Ånd. Da må jeg regne med at jeg har noe å lære fra Kristus «i den andre» som jeg ennå ikke vet.

Dialog kan styrke troen

Faktisk tror Grün at en dialog mellom liberale og konservative kan styrke troen hos begge parter.

– Man vil støte på begrensninger i egen tro og kanskje bidra til å utvide perspektivet. På samme måte som troen vår blir mer hel i møte med andre kirkesamfunn, på samme måte kan troen bli mer hel når vi møter søsken vi er uenige med. Som konservativ må jeg regne med at jeg kommer til å se ting jeg ikke har forstått av Kristus og som jeg må utvide.

Deler ønsket om å lære av hverandre

Gard Sandaker Nielsen leder Åpen folkekirke som etter flere brakvalg har preget utviklingen i Den norske kirke de siste sju-åtte årene. Han synes det er flott at Grün uttrykker et ønske om å prøve å forstå og lære av kristne han er uenig med.

– Dette ønsket deler jeg, sier han.

Han tror ikke uenighet i seg selv er splittende, men at det derimot kan være en hjelp til å se nye perspektiver og få tilgang på ny innsikt.

– Det er troen på den oppstandne Kristus som binder oss sammen, og som Grün tror også jeg at vi kan lære noe av å møte Kristus «i den andre». Det er derimot hvordan vi håndterer uenigheten og snakker til og omtaler hverandre, som skaper splittelse, mener Sandaker Nielsen.

– Litt mindre bastante

Et eksempel på det er når noen omtaler andre som «ikke bibeltro, syndige og vranglærere.»

– Her vil jeg utfordre oss alle til å være litt mindre bastante og ydmyke i vår egen overbevisning og tro på direkte tilgang til Sannheten og Guds vilje. Om vi kan være mer nysgjerrige på hverandre, tror jeg at skadde relasjoner kan repareres og sår heles. Og så håper jeg vi kan la oss inspirere av hvordan evangeliene forteller at Jesus møtte andre mennesker. Kanskje kan en slik omsorg for hverandre også få prege våre små og store fellesskap? spør han.

Frykter polarisering og fiendskap

Grün mener Den lutherske kirke og Den katolske kirke er et godt eksempel på splittelse som over tid kan gi grobunn for mer enhet.

Han frykter en ytterligere polarisering, og i verste fall fiendskap og splittelse inn i familier, om det ikke skjer en forsoning mellom liberale og konservative.

– Om vi tar Jesu ord i bergprekenen på alvor; «salig er den som skaper fred», så må vi søke fred med hverandre, sier han.

Likekjønnet ekteskap

– Betyr ikke en slik tilnærming at vi må tone ned betydningen av det som i dag er det store stridsspørsmålet i kirken, som for eksempel likekjønnet ekteskap?

– Å tone ned tjener ikke forsoningen. La oss heller være ærlige og våge å sette ord på sårene. I vår generasjon er særlig striden om samlivslæren det som splitter Guds folk, men også for disse synder døde Jesus på korset. Korset gjør en dypere enhet mulig og gir oss håp allerede nå.

Omvendelsesdialog

På Facebook bruker Grün ordet «omvendelsesdialog». Det er et ord han opplever «kom til han» og som innebærer to elementer: omvendelse og dialog.

– Vi burde ha en stadig samtale med hverandre i kirken. Ikke minst der vi føler eller erfarer uforsonlighet og splittelse. Når vi opplever det, bør vi søke forsoning og overkomme det som river oss fra hverandre.

Grün understreker at han ikke har satt sitt håp til det han kaller dialogens menneskelige prosesser.

– Håpet er rettet mot Guds mulighet. Når vi roper ut om barmhjertighet og nåde over vår uforsonlighet og splittelse, vil Han kunne hjelpe oss og komme oss til redning. Det vil skape en annen dialog enn bare det å snakke med hverandre.

Åpne for nye samtaler

Sverre Elgvin Lied er leder for Frimodig Kirke, et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke. For første gang stiller de lister ved høstens kirkevalg.

Lied skriver at de har vært i dialog med sentrale aktører i kirkens ledelse, og at de er åpne for nye samtaler.

«Fra Frimodig kirke sin side har vi primært fokus på å gi hverandre frimodighet til å holde fram Bibelen og evangeliet som sanne og gode nyheter i dag – i en situasjon som mange opplever krevende. Derfor har vi også valgt å stille lister i kirkevalget, for å bidra til et større rom for klassisk kristen tro og for å kunne legge gode rammer for nytt liv og vekst i menighetene. Basisen for dette engasjementet er tilliten til at også den avdelingen av den verdensvide kirken som heter «Den norske kirke» ligger i Guds hånd, og at Han både kan overraske og gjøre langt mer enn det vi umiddelbart ser,» skriver han.