Trossamfunn ber om gulrot framfor pisk

– Jeg er usikker på om folk har fått med seg denne høringen, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) til Dagen.

Bare samarbeidsrådet stilte opp da Stortingets familie- og kulturkomité hadde høring om Aps innstrammingsforslag for statsstøtte til religiøse samfunn.

De fikk fem minutter på å legge fram sine meninger om saken, før neste høring om seksuell trakassering begynte.

Joys peker på at regjeringen nylig har hatt en ny troslov ute på høring og at den også skal komme med en stortingsmelding.

– Så kommer dette representantforslaget inn fra siden og bidrar til ytterligere fragmentering, selv om intensjonene er positive. Kanskje noen tenker at det er et symbolbehov fra Aps side.

Aps kravliste

Fem stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet har fremmet seks krav for at tros- og livssynssamfunn skal få offentlig støtte.

• Minst 40 prosent representasjon av kvinner i styringsorgan som forvalter statsstøtte.

• Styremedlemmer må være demokratisk valgt.

Disse to punktene trenger ikke gjelde organer som gjør teologiske vedtak.

• Opprette en likestillingspott som tros- og livssynssamfunn kan søke om midler fra.

• Sikre at skilsmisse etter norsk lov respekteres og motvirke fremvekst av religiøse domstoler.

• Kreve at religiøse ledere som kommer fra utlandet skal lære om vold i nære relasjoner, eksilerfaringer og sentrale verdier i det norske samfunnet.

• Tros- og livssynssamfunn må gjennom en samfunnskontrakt forplikte seg til aktivt integreringsarbeid.

– Konstruert

Forslagene blir stort sett positivt tatt imot i tros- og livssynssamfunnene, ifølge Joys. Men hun advarer mot å lage illiberale tiltak i en søken etter et liberalt samfunn.

– Man trenger å bli bedre på likestilling, har flere moskeer sagt. Men man opplever 40 prosentkvoten som konstruert. Det må andre tiltak til for å få en tilnærmet lik kjønnsbalanse. Det samme gjelder demokratisk styring, sier lederen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn.

STL inkluderer alt fra Den norske kirke til muslimer, hinduer, jøder og Human-Etisk Forbund.

Joys peker på at mange trossamfunn ikke har strukturer som skiller mellom teologisk og administrative styringsorganer.

Vanskelig å finne kvinner

Spesialrådgiver Anne Sender sier det er et problem i det hele tatt å få kvinner interessert i å sitte i styrer.

– Og så har du miljøer der imamer sier de ikke vil ha kvinner med, sier Sender.

– Staten bør heller bruke gulrot enn pisk. Vi ønsker også at det skal være innsyn og utsyn og dialog mellom det offentlige og trossamfunnene. Vi foreslår derfor at de må rapportere til Fylkesmannen om hva de gjør på dette feltet. Det gir bedre bevisstgjøring, sier Joys.

De er også positive til Aps forslag om en likestillingspott.

– Det er et utmerket insentiv for å få opp kjønnsbalansen i strukturene som styrer pengene.

Ønsker melding først

Framover forventer STL at regjeringen legger fram sin stortingsmelding på trosfeltet før de kommer med et nytt lovforslag til Stortinget.

– Vi trenger å snakke mer med partiene og debattere samfunnsområde for samfunnsområde, alt fra forsvaret til justis, så vi får tros- og livssynsperspektiv, erfaring og regulering gjennomdebattert, sier Sender.