Trump og Biden kjemper om jødiske stemmer

I 2018 flyttet Trump USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, til protester fra et samlet verdenssamfunn.

Trump har også anerkjent Israels suverenitet over de syriske Golanhøydene, og han har kuttet bistanden til palestinerne og lagt fram en såkalt fredsplan som åpner for israelsk annektering av store deler av Vestbredden.

I forrige måned talte utenriksminister Mike Pompeo til Det republikanske partiets landsmøte via videolink fra Jerusalem, som han omtalte som «Guds by» og «den rettsmessige hovedstaden i jødenes hjemland».

Liberale og moderate

Budskapet var klart, men det gjenstår å se om det bidro til å sikre Donald Trump større oppslutning blant jødiske velgere.

44 prosent av amerikanske jøder beskriver seg selv som liberale, mens 36 prosent kaller seg moderate og bare 20 prosent sier at de er konservative, ifølge en Gallup-måling.

Det store flertallet av amerikanske jøder har alltid stemt på Demokratene, noe som også var tilfelle i siste presidentvalg.

24 prosent av amerikanske jøder stemte da på Trump, mens tre av fire ga sin stemme til Hillary Clinton.

Håper å kapre hver tredje

Republikanerne håper nå å kapre hver tredje jødiske stemme i vippestater som Florida og Pennsylvania, der mange konservative jøder bor.

Dersom Trump lykkes med dette, kan det ifølge Matt Brooks i Republican Jewish Coalition være nok til å sikre gjenvalg i november, til tross for at jøder bare utgjør 3 prosent av velgerne i Florida og 2,3 prosent i Pennsylvania.

– Trump kan oppnå dette ved å vise til at han har vært den mest pro-israelske presidenten noensinne, hevdet Brooks nylig.

Republikanerne har ifølge Brooks brukt 100 millioner kroner på annonser og annet valgkampmateriell rettet inn mot jøder i disse vippestatene.

Stor bekymring

Trump fikk 27 prosent av de jødiske stemmene i Florida i 2016, men mange jøder der og ellers i USA ser med stor bekymring på presidentens tilsynelatende manglende vilje til å ta et oppgjør med høyreekstremister og antisemitter.

Jødiske ledere fordømte Trump i kraftige ordelag etter at nynazister og motdemonstranter støtte sammen i Charlottesville i 2017. Da uttalte presidenten at det var «svært bra folk på begge sider».

Jøder har med stor bekymring registrert økende antisemittisk vold i USA under Trump, som med sine krasse utfall mot meningsmotstandere anklages for å være en svært polariserende president.

Nærmere 60 prosent av all religionsrettet hatkriminalitet i USA var rettet mot jøder og jødiske institusjoner i 2018, viser statistikken fra FBI.

Uforbeholden støtte

Kun 2 prosent av USAs voksne befolkning identifiserer seg ifølge Gallupinstituttet som jøder, men valgdeltakelsen blant dem har tradisjonelt vært høy.

42 prosent av amerikanske jøder mener imidlertid at Trump fører en for Israel-vennlig politikk, viser en måling fra Pew Research Center.

Trump er heller ikke den eneste som er på stemmefiske i denne velgergruppen, og demokraten Joe Biden har voktet seg vel for å kritisere Israel i valgkampen.

Biden-kampanjens nettside understreker hans «uforbeholdne støtte til Israel».

– Som president vil Joe Biden fortsatt sikre at den jødiske staten, det jødiske folk og jødiske verdier har USAs ubrytelige støtte, heter det blant annet.

Militærhjelp

Biden har også gjentatte ganger forsikret at USA under hans ledelse ikke kommer til å holde tilbake støtten til Israel, til tross for at landet nekter å etterleve FN-resolusjoner som også USA har stilt seg bak.

Bidens visepresidentkandidat Kamala Harris framstår også som en trofast Israel-venn og avviser helt mer progressive demokraters krav om at det må stilles betingelser for videre militærstøtte til Israel.

Harris minnet nylig om at Biden som visepresident var sentral da USA i 2015 inngikk en avtale som sikret Israel over 340 milliarder kroner i militærhjelp de neste ti årene, nærmere 100 millioner kroner daglig.

– Vi vil opprettholde denne ubrytelige forpliktelsen til Israels sikkerhet, sa hun i forrige måned.