Trump-rådgiver til Dagen: – Et amerikansk luftangrep mot Iran vil ha stor støtte i befolkningen

Elliot Abrams har i flere tiår vært en sentral person i ulike republikanske president-administrasjoner. Den siste stillingen han hadde, under president Donald Trump, var som spesialrådgiver om Iran. På slutten av 1990-tallet blitt ansett som en av de mer toneangivende i det såkalte ny-konservative utenrikspolitiske miljøet. Han har ikke lengre tror på å sende bakkestyrker fra USA til Midtøsten, men han er en hauk på Iran-spørsmålet.

Dagen fikk et ti minutter langt intervju med ham under Herzliya-konferansen for kort tid siden. Abrams har lenge vært en pådriver for å gjøre noe med Iran, og under konferansen tok han til orde for at det nå er tid for handling. Med den pågående spenningen mellom Israel og Iran, hvor amerikanerne har flyttet massivt med ressurser til Midtøsten gir intervjuet en liten innsikt i hvordan det tenkes i Washington.

Midtøsten var ute av syne

Selv om det i disse dager har vært en slags medvind som har blåst rundt Kamala Harris, er høstens valg i USA ennå åpent. Den utenrikspolitiske veteranen Abrams har stor innsikt i hvordan Trump jobber og tenker, samtidig har han også god innsikt i hva som er prioriteringene utenrikspolitisk og hva de amerikanske velgerne er mest opptatt av.

- De siste årene har vi hatt et inntrykk av at Midtøsten var på vei ut og spilte en mindre rolle. Er Midtøsten tilbake på den amerikanske agendaen for fullt nå eller er det fremdeles Kina som er det viktigste?

- Midtøsten var borte. I fjor skrev Jake Sullivan (den nåværende nasjonale sikkerhetsrådgiveren red.mrk) en artikkel i Foreign Affairs hvor han sa at Midtøsten var den mest fredfulle regionen i verden. Administrasjonen (til Biden red.mrk) og de fleste amerikanere vil si at Kina forblir den store utfordringen i det 21. hundreåret.

- Samtidig har vi Ukraina og Iran, og Irans stedfortredere i Gaza og Jemen. Om du ser hvor det amerikanske militære er aktivt involverte i en varm konflikt om dagen, så er det utenfor Jemen, ved Bab al-Mandab og ved innseilingen til Suezkanalen.

Vanskelig å lese hva Trump vil

- Vil vi se en endring i Midtøsten-politikken om Trump blir valgt?

- Det er veldig, veldig vanskelig å si. Den kan komme en endring om det blir gjenvalg. Trump var en stor venn av Israel med Abraham-avtalene, anerkjennelsen av Golanhøyden som israelsk og anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad.

- På den andre siden opererer ikke Trump ut fra et stort ideologisk perspektiv og ut fra teorier som gjør det mulig å si: At slik ville han reagert på dette, dette og dette.

Iran burde være redde ikke USA

- Og Iran-spørsmålet?

- Det er vanskelig å si. Han trodde på å legge Iran under stort press. Jeg tror det er sant at han ville forhandle, men det var noe ville komme etter at Iran er svekket. Han ville satt dem under press.

- Det har ikke vært tilnærmingen til Biden-administrasjonen. Iran har en følelse av at Biden vil unngå en eskalering med Iran. Som amerikaner må jeg si at dette er et stort mistak. De burde være redde for USA og ikke motsatt.

- Samtidig har de også sett amerikansk handling som er veldig viktig. Som da vi sendte hangarskipene til det østlige Middelhavet (etter 7. oktober red.mrk) og at vi leder an i operasjonen mot Houtiene i Jemen. Men jeg tror de har forstått at det som Biden vil mest av alt fram til valget er ro og det gir dem en mulighet.

Tar til orde for luftangrep

- Mitt inntrykk er at USA er lei Midtøsten etter alle årene i Irak og Afghanistan, stemmer det?

- Ja og nei. Det er ingen som vil at USA skal bli involvert i en ny landkrig i Midtøsten. Om vi sendte 100.000 soldater ville det blir sett på som negativt. Men det er andre ting vi kan gjøre:

Drapet av Soleimani (den tidligere leder av den iranske revolusjonsgarden red.mrk) var veldig populært i USA.

- Jeg tror at om presidenten ville stilt opp på TV og sagt: «Fem presidenter har sagt at Iran ikke kan få kjernefysiske våpen. De er åpenbart på vei mot dem, så i går natt ga jeg ordre om luftangrep», så ville 85 prosent av befolkningen støttet det. Det ville hatt en veldig, veldig stor støtte.

- Den eneste faren ville være om Iran gikk til motangrep, men det ville vært galskap og en suicidalt for dem.

- En slik handling ville vært populært, men en landkrig ville vært upopulært.

Israel ingen faktor i valget

- Vi har sett demonstrasjoner i USA mot den pågående krigen. Har denne konflikten noe å si for valget?

- For den jevne amerikaner er det to spørsmål som er viktige i valget: Økonomien og innvandringen. De fleste demonstrasjoner har kommet blant de privilegerte på elite universitet. I den grad det har noen effekt i det hele tatt, tror jeg det sender flere velgere til Trump.

Et mer isolert USA?

- Sett fra Europa så virker det som om USA er midt i en trend hvor man ser mer innover enn utover?

- Jeg tror det handler om en ting og det er lederskap. Amerika vil ikke være involvert i kriger i utlandet, og hvem vil det? Det er også spørsmål om NATO og følelsen av at vi betaler for alt. Der var Trump veldig klar.

- Om en president skulle gå for en sterkere isolasjonslinje så vil det utvilsomt får støtte. Samtidig kommer det tilbake til lederskap – man må forklare hvordan verden er linket sammen, og da vil folk også støtte det. Det er mange folk som forstår dette i tilfellet Kina, hvorfor det landet er viktig for vår sikkerhet og økonomi.

- Samtidig er det ikke nytt, president Franklin D. Roosevelt og før det president Wilson førte også en poltikk som så mer innover.

- Selv om folk ser viktigheten rundt Kina, er det vanskeligere å «selge» inn Midtøsten etter Afghanistan og Irak. Folk spør: Hva godt kom det ut av det? Jeg kan argumentere mot det synet, men det er vanskeligere å forklare. Igjen, alt dette handler om lederskap.

Mange overraskelser

- Sett fra USA og som en kjenner av Midtøsten, er du overrasket over hvor lenge denne krigen har vart?

- Jeg er overrasket over at det er den lengste krigen i Israels historie. Den 7. oktober var en stor overraskelse. Men jeg vil også argumentere for at 14. april var en overraskelse, da Iran angrep. Det er noe som ingen trodde ville skje.

- Samtidig var også svaret en overraskelse. At en koalisjon ledet av USA, også hadde støtte fra araberne. Så det har vært mange overraskelser.

- Og en avtale mellom Israel og Saudi-Arabia?

- Jeg tror den kommer, det er i saudiernes interesse, avslutter Elliot Abrams før han haster videre til møter i Tel Aviv