Trump signerte politidekret – varsler forbud mot kvelertak
President Donald Trump kom med et varmt forsvar for amerikansk politi da han tirsdag signerte et dekret som er ment å forhindre dødelig politivold.
Ifølge Trump vil ordren levere «elegant rettferdighet» til amerikanske lokalsamfunn. Det er det første konkrete tiltaket Trump iverksetter etter at det brøt ut kraftige protester mot politivold og rasisme over hele USA for drøyt tre uker siden.
– Vi må bryte det gamle mønsteret med feil. Det som trengs nå, er ikke å nøre oppunder mer frykt og splittelse. Vi må bringe politiet og befolkningen tettere sammen, ikke splitte dem, sa Trump før han tirsdag signerte presidentordren i Rosehagen utenfor Det hvite hus.
Den nye ordren gir justisdepartementet fullmakt til å overvåke opplæringen som politifolk får i nedtrapping av konflikter og maktbruk. Reglene for finansiering vil innebære at det innføres forbud mot visse former for kvelertak, bortsett fra når en politibetjents liv anses å være i fare, skriver nyhetsbyrået DPA.
Register for voldelige politifolk
Justisdepartementet vil også etablere en database med registre over politibetjenter som får klager som følge av overdreven maktbruk. Betjenter med en problematisk forhistorie vil ikke kunne flyttes over fra en avdeling til en annen.
Trump sa også at regjeringen vil øke støtten til sosialarbeidere som skal lære politiet å håndtere saker på en ikkevoldelig måte.
– I tillegg ser vi på nye avanserte og kraftige, men mindre dødelige våpen for å hindre dødelige interaksjoner, sa presidenten.
Ordren kommer samtidig som Kongressen arbeider med en ny politireform, der Demokratene går inn for langt større endringer enn Republikanerne.
Kritiserte Demokratene
Under talen kritiserte Trump Demokratene for ikke å ha gjort noe for å få slutt på politivold. Han langet også ut mot det han omtalte som «radikale og farlige forsøk» på å avvikle og oppløse politiavdelinger og kutte finansieringen av politiet.
Tiltakene ble lagt fram etter at det i flere uker har vært store demonstrasjoner mot rasisme og politivold i USA.
Protestene begynte etter at afroamerikanske George Floyd ble drept under en pågripelse i Minneapolis 25. mai. Han døde som følge av at en politimann presset kneet sitt mot nakken hans i nær ni minutter. Før dette hadde flere drap på ubevæpnede svarte menn fått stor oppmerksomhet.
Skutt i ryggen
I helgen ble enda en afroamerikansk mann drept av politiet, denne gangen i Atlanta. Han ble oppsøkt av politiet mens han sov i en bil, og havnet i basketak med politiet da de forsøkte å pågripe ham. Under slåsskampen fikk han tak i politiets elektrosjokkvåpen som han løp av gårde med, hvorpå han ble skutt to ganger i ryggen.
Trump har fått kritikk for å så mer splid under protestene ved å rette kraftig kritikk mot demonstrantene og blant annet truet med å sette inn militæret.
Tirsdag fastholdt han at det amerikanerne ønsker, er «lov og orden».