Trumps positive Midtøsten-politikk
Det er fullt mulig å ha en grunnleggende kritisk innstilling til Trumps presidentskap og likevel mene at noe av det han har fått til er positivt.
Prestene Kjartan Ruset og Jens Olav Mæland kritiserte i et innlegg i forrige uke det standpunktet Dagen har til staten Israel. Den kritikken er for så vidt ikke ny.
Begge to er knyttet til Palestina-organisasjonen Sabeels Venner, en kristen gruppe med et politisk og teologisk syn som befinner seg i sterk opposisjon til Dagens oppfatning av Midtøsten-konflikten.
Annonse
Men denne gangen knytter Ruset og Mæland sin anklage mot Dagen til vår nylige leder der vi tar et oppgjør med kristen trumpisme. De to mener at den lederen kom for sent. Og de stiller spørsmålet hvorfor Dagen ikke ser at også Trumps Israel-politikk er «livsfarlig, destruktiv og udemokratisk».
For det første har ikke vårt oppgjør med Trump kommet for sent. Det har faktisk ikke kommet sent i det hele tatt. Helt fra nominasjonskampen i Det republikanske partiet våren 2016 har vi advart mot Donald Trump. Den første kommentaren med slikt innhold publiserte vi i mars 2016 og den hadde tittelen «Derfor er ikke Trump bra for USA (og ikke for oss andre heller)».
Gjennom hele presidentperioden har Dagen advart mot Trumps bøllete opptreden, hans grunnleggende udemokratiske innstilling, misbruket av kristne symboler, den ekstreme polariseringen, løgnene og konspirasjonsteoriene. Etter angrepet på Kongressen 6. januar opplever vi at stadig flere får øynene opp for hvor dypt problematisk hans presidentskap har vært.
Men selv om vi har et slikt overgripende syn, så betyr ikke det at alle enkeltavgjørelsene til presidenten, som nå går av på onsdag, er feil. Det går an å ha en grunnleggende kritisk innstilling til Trumps regjeringstid og likevel synes at noe av det han har fått til er positivt.
Vi, for vår del, er blant annet fornøyd med de høyesterettsdommerne han har utnevnt. Den amerikanske økonomien har også nådd nye høyder under Trump. Han fortjener i tillegg ros for hvordan han på verdensscenen har stått opp mot et stadig mer aggressivt og selvsikkert Kina.
Og så gjelder det altså Israel-politikken, som Ruset og Mæland er opptatt av i sitt innlegg. Når de to nevner flyttingen av USAs ambassade til Jerusalem, vil vi minne om at Kongressen allerede i 1995 vedtok at denne representasjonen skulle ligge i Israels hovedstad.
Siden den gang har presidentene Clinton, Bush og Obama i tur og orden nektet å gjennomføre de folkevalgtes vedtak. Under Trump ble det en slutt på dette, og det var ikke et øyeblikk for tidlig. Vi er også positive til den endrede statusen som USA har gitt områdene på Golan og Vestbredden under Trump.
Men det som har gledet og overrasket oss aller mest er de fredsavtalene som på Trumps vakt har kommet i stand mellom Israel og arabiske nasjoner. Kanskje gleder også Ruset og Mæland seg over fred mellom arabere og jøder? Det virker bare ikke sånn i innlegget, der det ser ut som om de totalt overser de historisk positive endringene som nå er i ferd med å skje i Midtøsten.
Annonse
Palestinere har åpenbart noe å lære av sine arabiske brødre i Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko. Disse fire nasjonene har valgt forhandlingenes og samarbeidet vei overfor med Israel. Ruset og Mæland kunne kanskje anbefale sine palestinske venner å skifte taktikk?
Boikott-, terror- og konfrontasjonslinjen som det palestinske lederskapet har stått for de siste 25 årene, har i hvert fall ikke ført noe godt med seg.
