Tusener strømmet til den første fredagsbønnen i Hagia Sofia siden 1931

President Recep Tayyip Erdogan var blant de tusener som deltok på bønnen. Svært mange måtte følge seremonien ute på plassen, og en liten gruppe måtte stoppes av politiet da de prøvde å ta seg inn i den tettpakkede hovedrommet.

Erdogan har i flere år tatt til orde for at monumentet burde bli en moské igjen. I fjor sa han at omgjøringen til museum var en «veldig stor feil».

Tyrkiske myndigheter har opplyst at Hagia Sofia fortsatt vil være åpen for turister utenfor bønnetid. Kristne ikoner blir ikke fjernet, men dekket til under muslimsk bønn.

Omgjort på to uker

Hagia Sofia var opprinnelig en kirke. Da tyrkerne erobret Istanbul i 1453, ble bygget omgjort til en moské, som stengte dørene i 1931.

Det ble et museum etter en bestemmelse av Tyrkias tidligere leder og landsfader Mustafa Kemal Atatürk i 1934. Museet åpnet dørene året etter.

I 2016 leverte en liten religiøs gruppe en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til moské. For to uker siden annullerte Tyrkias høyeste administrative domstol beslutningen fra 1934. Samme dag omgjorde president Erdogan monumentets status til moské.

Sterke reaksjoner

Beslutningen har skapt splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.

Nabolandet Hellas er blant dem som har protestert høylytt mot omgjørelsen. Det samme har den russisk-ortodokse kirke.

– Det er en sorgens dag for hele kristendommen, sa Hellas' erkebiskop Ieronymos til AFP fredag.

Paven og USA har uttrykt skuffelse over Erdogans vedtak, mens det har kommet blandede signaler fra russiske myndigheter.

Siden 1991 har det vært muslimsk bønnerom i Hagia Sofia, og siden 2016 har bygget hatt en imam. Monumentet har stått på Unescos verdensarvliste siden 1985.