TV2s Fotball-kommentator ber daglig:
- Her i Norge kan bønn fort bli litt kleint
TV2s presteutdannede sportskommentator Endre Olav Osnes har fått samme spørsmålet som Jesus fikk om bønn.
NY PODKAST-SESONG: Fotball-metaforene får fritt spillerom når TV2s fotballkommentator Endre Olav Osnes gjester den siste dobbeltepisoden av podkasten «Lese Bibelen sammen».
Teologi og fotball
Osnes ble utdannet ved MF og presteordinert i 2011. På samme tid fikk han jobb som fotballkommentator i TV2. Det har vært jobben hans siden.
Osnes møter sin gamle studiekamerat, Joakim Magnus og eks-fotballspiller Jarle Mong til samtale om en velkjent tekst om bønn fra starten av Lukas 11. Her finner vi en versjon av bønnen som i dagligtale går under «Fadervår».
Ber Fadervår daglig
For Osnes er det vanskelig å trekke ut ett element fra en tekst som er så mettet med læring, mening og trøst og som fotballkommentatoren ber hver eneste dag.
– Men det å «la riket ditt komme», det å la det bli mer av Gud i livet mitt, det å ha Gud på førsteplass, det utfordrer på en spesiell måte likevel.
Det å ta med troen inn i en jobb med sterkt konkurransepreg har dessuten sitt eget knippe med utfordringer. For Osnes handler det om å unne andre suksess.
– I en sånn jobb må man være en god lagspiller. Det tok noen år før det gikk opp for meg at det å kommentere fotball ikke er en solo-idrett, medgir Osnes.
Jarle Mong merker seg særlig formuleringen «la ditt rike komme».
-Ofte ber jeg med denne formuleringen, mens jeg helt ærlig egentlig er mest opptatt av mitt eget rike. Man ber om at Gud skal komme inn å gi grønt lys for planer og premisser som vi alt har lagt, påpeker Mong.
Osnes istemmer:
-Når jeg sitter hjemme og ber fritt er jeg stort sett bare opptatt av meg og mitt! Jeg ber nesten som om jeg veileder Gud. Det viktige er jo å stole på at Gud er den han er, ofr da er vi i de beste hender.
Når jeg sitter hjemme og ber fritt er jeg stort sett bare opptatt av meg og mitt!
Joakim Magnus kjenner seg igjen. Han beskriver et bønneliv som kan handle om å få «armen til Gud bak ryggen» og dra til, hardere og hardere.
– Det blir litt slik «Kom igjen nå, Gud, gi meg det jeg vil ha!»
Brannfakkel
Kanskje litt av grunnen til at vi ikke opplever bønnesvar er at vi rett og slett ber slike dårlige bønner, undrer Magnus, vel vitende om at et slikt synspunkt er en brannfakkel.
De tre samstemmer i erkjennelsen av at vår vilje må bøyes under Guds. Bønnen Jesus lærte oss blir dermed en oppskrift på å komme ut av selvsentrerte bønnespor.
-Målet må være at vår vilje trenger å synkroniseres med Guds, poengterer Mong.
Jesu pedagogikk
Et poeng Joakim Magnus merker seg i teksten, er at Jesu «bønneskole», først kommer et godt stykke uti disiplenes vandring med Mesteren. Han venter faktisk ganske lenge med å lære disiplene å be. Ligger det et pedagogisk poeng her?
Jarle Mong relaterer dette både til oppdragelse av egne barn og lærergjerningen sin.
– Det er vanskelig å lære noen noe før de er klar for det, det samme reflekteres også for eksempel hos Jean Piaget, som har influert mye pedagogisk teori.
Spørsmål
Magnus lar seg ofte overraske av Jesu metode i møte med ulike mennesker. Han venter gjerne til folk selv vinner innsikt og stiller spørsmål.
– Spørsmålene får stor plass, og ofte lærer man mye mer når man ikke får følelsen av at noe blir «prakket på».
Endre Olav Osnes har merket seg det samme, og ville ikke drømt om å gå til en ikke kristen kompis med bønnetips. Men han har fått det samme spørsmålet som Jesus får av disiplene.
Ofte lærer man mye mer når man ikke får følelsen av at noe blir «prakket på».
-Jeg har fått spørsmålet «Hvordan er det egentlig man ber?» flere ganger. Det åpner opp en større greie.
Læringsvilje
Parallellene til læringsvilje blant fotballtalenter og på innstudering av fikse finter på øvingsbanen florerer.
-Når jeg tenker over det, er det jo ganske god pedagogikk av Jesus, dette her, konkluderer TV2-kommentatoren.
Når Osnes reflekterer over hvordan det står til med samtalen om bønn, er også erfaringene fra jobb langt framme. I andre kulturer ser han ikoner i fotballgarderoben, spillere korser seg før kamp og gir Gud æren når de skårer.
Ikke flaut, men …
-Det kan føles litt kleint og pinlig hvis jeg skal sette meg ned å be for noen. Samtidig synes jeg det er veldig fint å få lov til å be for noen når behovet er der.
Det å sende en melding til noen som har det vanskelig om at jeg ber for dem, er ofte kommentatorens måte å gjøre det på.
Men kulturforskjellene knyttet til bønn, er påfallende. Osnes tror det dreier seg om at man mange steder på en helt konkret måte erfarer at man er avhengig av «det daglige brød».
-Bønn er jo ikke noe flaut, men her i Norge blir det likevel litt rart, dessverre. Hvis jeg skal være helt ærlig.
Lytt deg inn på dobbeltepisoden om bønn, så får du Osnes, Mong og Magnus' refleksjoner om de ulike leddene i «Fadervår».