Tviler på Jesu stedfortredende død

Jesu lidelse og død er et gjentakende motiv i både kristen forkynnelse og sangpoesi. Sanger som «Takk at du tok mine synder», «Klippe du som brast for oss» og «Lord, I lift your name on high» som nylig har sluppet inn i Salme­boken, sier alle at Kristus tok straffen for våre synder.

Oppgjør

Det var i Indremisjonsforbundets organisasjonsblad, Sambåndet, som nylig skrev om debatten, med utgangspunkt i førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, som har skrevet boken «Kors og frelse». I boken tar Teigen et oppgjør med det han ser som en postmoderne kritikk av den forsoningslæren som er vanlig i lutherske kretser. I Sambåndet får kritikken støtte fra bladets redaktør, Petter Olsen.

Denne læren vektlegger at mennesket står i skyld til sin Skaper på grunn av sin synd. Men ved å bli menneske, og leve et liv uten synd, kunne Jesus ta den straffen på vegne av menneskene. Det var det han gjorde da han ble torturert og led korsdøden. Korset var altså en stedfortredende lidelse, Jesus led i stedet for menneskene.

Ikke vranglære

Asle Eikrem er blant dem som avviser en slik forståelse av korset. Han mener at dette er et syn som først utvikles ordentlig i og med reformasjonen, og at kirken frem til da ikke har hatt en entydig lære i dette spørsmålet.

– Følger vi den dogmehistoriske utviklingen av tenkning rundt forsoning så er denne læren av relativt sen dato, sier Eikrem, som legger til at de syv kirkekonsilene aldri slo fast at én spesifikk forståelse er den rette. Dermed mener Eikrem at en ikke bør definere noen utenfor selv om man har meninger i dette spørsmålet som avviker fra det som har vært vanlig i norsk kristenhet.

Sunt og usunt

Eikrem understreker at han ikke avviser at Jesus død er viktig. Men han vil ikke si at Jesu død har en frelsende betydning, fordi det vil være det samme som å si at vold er nødvendig for at Guds frelsesplan skulle lykkes.

– Forestillingen om Kristus som knuses for vår skyld er sentral i mange salmer. Ser du for deg at det trengs en gradvis revisjon for å tilpasses et nytt teologisk syn på korset?

– Salmeboken inneholder mye stor poesi og dyp åndelig innsikt. Men enkelte salmer uttrykker seg stedvis på måter jeg mener ikke kan forsvares fra et teologisk ståsted. En revisjonsprosess er imidlertid ingen lettvint affære. Mange salmer som i enkelte vendinger kan være problematiske kan også i det store og det hele være verdifulle kilder til et sunt åndelig liv. Ulike hensyn må derfor veies opp mot hverandre, svarer Eikrem.

Det store bildet

– Det virker som om Eikrem i sitt intervju i Sambåndet er villig til å skyve bibelvers til side. Det tenker jeg er en litt uheldig tilnærming. Det er jo Bibelens materialet vi skal tolke. Om vi ser noen etiske utfordringer i det så må vi gå inn i de spørsmålene. Vi tror at Gud er god, og da må dette være et uttrykk for Guds godhet.

Han mener det «store, teologiske bildet» glemmes når en frykter at Gud skal fremstå som en hevner eller voldsbejaer om en tenker at Jesus led på korset i menneskenes sted.

– Det er ikke Gud som straffer Jesus. Det er Gud selv som rammes på korset og blir offer for menneskenes ondskap. Gjennom dette tilbyr Gud oss tilgivelse for syndene, gir oss livet, vi som var atskilt fra Livets giver. Om man snakker om stedfortredende lidelse er det jo ikke for å godkjenne folk som slår, sier Hinderaker.

Velger bilder

Eikrem ønsker ikke å tillegge Jesu død noen frelsende betydning. Hinderaker stusser over at han vil plassere forsoningstanken ene og alene i oppstandelsen.

– Oppstandelsen er en sentral del av hele frelsesverket. Men det virker som om vekten i NT tilsier at det er i korset selve forsoningen og tilgivelsen skjer, sier Hinderaker, som mener både Galaterbrevet, Romerbrevet og Kolosserbrevet snakker om korset og blodet når frelsen skal utlegges.

– Hovedvekten er ikke på oppstandelsen, men på Jesu død. Det har motiv fra offertanken i GT. Selvfølgelig er oppstandelsen vesentlig i dette bildet, og kanskje har den reformatoriske tradisjonen vært for enøyd.

Hinderaker sier at ulik vektlegging ikke er et problem.

– Men her ser det ut som om det er en avvisning av bibeltekster og sentrale bibelske motiver, ikke bare tolkning eller omtolking. Begynner man å vrake bibeltekster på grunnlag av et større bilde, åpner det seg jo uante muligheter i alle retninger. Vi må ta opp etiske utfordringer, men de må sees i lys av både Guds egen fullkomne godhet, som inkluderer vrede over ondskap og vold, og i lys av inkarnasjonen – at det i Jesus er Gud som forsoner verden med seg selv, sier Hinderaker.

Variasjon

Eikrem har ikke fått reaksjoner etter at artikkelen der han tar til motmæle mot soningstanken stod på trykk i Sambåndet. Han tror ikke han er alene på Menighetsfakultetet om å målbære et slikt syn.

– Meg bekjent er det en viss variasjon innad på MF hva gjelder forståelse av hvordan forsoning mellom Gud og mennesker finner sted, inkludert hvordan vi vurderer problemene knyttet til aspekter ved tanken om stedfortredende strafflidelse. Ved en vitenskapelig institusjon som MF er dette bare å betrakte som en fordel, sier han.