Tvillingene var under 2000 gram til sammen da de ble født
Tvillingene Embla og Saga ble født prematurt og har spesielle behov. Mamma Nina Berger sier tilbud om hjelp og avlastning er en viktig del av den pågående abortdebatten.
De siste dagene har flere engasjert seg i abort-debatten, og det har kokt på sosiale medier. Bakgrunnen er at Sosialistisk Venstreparti (SV) på sitt landsmøte i helgen vedtok å avskaffe abortnemndene og la kvinnene selv bestemme frem til grensen for levedyktighet, som etter dagens lovverk er satt til utgangen av uke 22 i svangerskapet.
«Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres», står det i vedtaket.
Annonse
– Det er en modernisering av abortloven som bringer oss på linje med flere andre europeiske land, og som betyr at vi lytter til de kvinnene som sier at de opplever dagens system som en belastning, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB på søndag.
Uke 23
Blant dem som har fulgt debatten er Nina Berge (33) som bor i Øygarden sammen med sin mann Jan-Erik, og tvillingjentene Embla og Saga. Da de ble født i august 2015 var Embla 1180 gram og Saga kun 470 gram.
– Vi fikk beskjed om at Embla sannsynligvis ville klare seg, men Saga var på størrelse med en baby i svangerskapsuke 23, noe som gav henne mye dårligere odds, sier Berge.
Da fødselen startet for tidlig ble de hastet til Haukeland Sykehus, og Nina fikk en lungemodningssprøyte som skulle hjelpe tvillingens lunger, som fortsatt ikke var klar for verden. To dager senere ble de født.
– Jeg fikk en lungemodningssprøyte da vi ankom sykehuset, så ble fødselen satt i gang igjen to dager senere da alle var på jobb. Da hadde tvillingene den beste sjansen de kunne gi dem, sier Berger.
Paret visste på forhånd at Saga ikke hadde vokst slik hun skulle.
– Da vi var på ultralyd i uke 18 og 19 fikk vi beskjed om at det med all sannsynlighet ikke var forenelig med liv. Det ble luftet mulighet for fosterreduksjon da det andre barnet var friskt. Det takket jeg med ryggmargsrefleks nei til, sier Berger og legger til:
Annonse
– Jeg er for at alle skal få velge, men jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med tanken «Hva hvis?». I vårt tilfelle viste det seg at hun har et liv som er annerledes og har måttet tåle mye, men etter forholdene har det gått bra, sier hun.
Viktig del av debatten
Både Saga og Embla klarte seg og de er i dag fem år gamle, men de har tilbrakt store deler av sine første leveår på sykehus. Begge barna har store spesielle behov fordi de kom til verden så tidlig.
– Embla har autisme og alvorlig psykisk utviklingshemming som gjør at hun vil nå en mental alder på omkring seks år. Saga er en uspesifisert psykisk utviklingshemming, er operert for hjertefeil og har fortsatt svake lunger, sier 33-åringen.
Hun er glad for at hun ikke visste hvilke utfordringer som lå foran da barna var små.
– Det er et ganske heftig liv å ha to barn med så mange ekstra behov. På en måte er vi glad det har kommet litt etter hvert. Hadde vi stått på ultralyd i uke 18 og fått beskjed om livet vi kom til å ha fremover hadde vi nok gått i kjelleren, men det er utrolig hva man får til når man bare må, sier Berger.
Hun mener tilbud om oppfølging, avlastning og hjelp er en viktig del av abortdebatten som nå foregår.
– Oppfølgingen som gis til familier i vår situasjon bør være med i debatten om senabort, for det har så mye å si. Når du får barn med spesielle behov overtar det hele livet og styrer alt. Mange ønsker et samfunn med plass til alle, men det gir også behov for mer hjelp. Man kan ikke pålegge en familie at de skal klare alt selv og samtidig kreve at de skal bære frem barn som man vet at alltid vil være pleietrengende, sier tobarnsmoren.
Annonse
– For polarisert
Hun sier de har vært heldig som bor i en kommune med engasjerte folk som har gitt dem hjelpen de har hatt behov for.
– Vi har møtt ansatte som har vært så engasjert og ser på det som mye mer enn en jobb. De er oppriktig glad i ungene. Vi vet at andre har måttet sloss med nebb og klør for å få innvilget avlastning og hjelp, sier hun.
Berger opplever at debatten som foregår nå er blitt litt for polarisert.
– Jeg tror det vil være mange med syke foster som velger å ta abort, og alltid noen som gjør det selv om fosteret ikke er sykt. Det blir på en måte fremstilt som om kun en av delene vil bli tilfellet. Jeg skal ikke diktere når et liv begynner og slutter, men et foster i uke 22 ser ut som en baby og er nesten ferdig laget, alle delene er bare veldig små, sier hun.
Selv ser Berger for seg en mellomløsning i forhold til det som er gjeldende lovverk i dag.
– Jeg tror det er viktig å ta en avgjørelse i samråd med lege, men det bør finnes en lettere måte å gjøre det på enn nemndene. Kanskje en løsning hvor man tar beslutningen i tett samråd med helsepersonell og får den rådgivning og veiledning som er nødvendig for å ta den avgjørelsen som blir riktig både for fosteret og for familien, sier hun.
Vanskelig situasjon
Annonse
Berger påpeker at dem som skal ta valget om senabort er i en sår og vanskelig situasjon.
– Jeg tror det er få som tar abort så sent i svangerskapet uten en veldig god grunn. For oss var det riktig å takke nei, men det valget vil ikke nødvendigvis være rett for andre. Vi var to arbeidsføre og trygge mennesker, med et godt nettverk som hadde forutsetningene for å takle det som kom, sier hun og legger til:
– Jeg er glad for at jeg hadde valget og valgte det jeg gjorde. Men jeg er også glad for at jeg ikke visste hvor tungt det kom til å bli, sier hun.
Forventninger til livet
Selv om hverdagen kan være veldig utfordrende sier Berger det også kan være veldig givende.
– Alle ting som andre tar som en selvfølge er en kjempeseier for oss. Da Saga tok sine første skritt da hun var tre og et halvt år, etter mye fysioterapi, var det både spesielt og stort. Hun hadde jobbet så hardt og fikk det til.
Tobarnsmoren tror mye handler om å legge fra seg forventningene om hvordan livet skulle bli å finne nye målsetninger.
– Alle tenker de skal få friske barn som følger utviklingen og helst ligger litt foran. Du må gjennom en prosess og akseptere at disse ikke kommer til å bli som andre barn, men det betyr ikke at de får er dårlig liv. Bare et annerledes liv enn det vi trodde, sier hun.
