Ubaydullah Hussain nektet å svare på spørsmål i retten

Hussain nekter for at han brøt loven ved å hylle terrorhandlinger på Facebook i fjor. Han mener utsagnene omfattes av ytringsfriheten.

Hussain gjorde det tidlig klart at han ikke akter å svare på spørsmål i retten. I en kort fri forklaring, gjorde han rede for hva han mente med å legge ut innleggene.

Det var en politisk ytring for å stanse Vestens overgrep mot muslimske land, men ikke på noen måte ment som en oppfordring til terror.

– Jeg ser på disse tiltalepunkter som nok et forsøk fra PST og myndighetene på å stoppe mine religiøse og politiske aktiviteter, på å svartmale meg. Jeg ser på det som en religiøs forfølgelse av meg som person, sa Hussain.

Han la til at han kun er lojal mot Allah, og at han ikke anerkjenner «deres menneskelagde lover».

– Men om dere skal praktisere dem, må de praktiseres likt, sa den tiltalte 29-åringen.

– Sagt det jeg har å si

Han avsluttet med å si at han nå har sagt det han har å si om saken, og at han ikke akter å svare på spørsmål fra verken dommeren, aktor eller sin egen forsvarer.

Statsadvokat Carl Fredrik Fari fikk et mutt «ingen kommentar» på de aller fleste av spørsmålene deretter.

Det er satt av tre dager til rettssaken mot 29-åringen i Oslo tingrett. Bakgrunnen for tiltalen er at han i fjor omtalte fire terrorhandlinger på Facebook.

Han bifalt drapene på 23 gisler i In Amenas, bombeangrepet mot Boston Maraton, drapet på den britiske soldaten Lee Rigby og terrorangrepet mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya.

Les kommentaren: Vi er i ferd med å bevege oss inn i en farligere verden. Den nye trusselen krever en annen årvåkenhet og en sterkere beredskap mot terror. I dag er vi ikke skodd til å møte den faren som truer oss, skriver Lars Akerhaug.

Summen av utsagn

Påtalemyndigheten mener hensikten var å skape alvorlig frykt i befolkningen og tvinge norske myndigheter til å avstå fra å delta militært i muslimske land.

Statsadvokat Fari mener Hussain brøt loven ved indirekte å oppfordre til terrorhandlinger. Hvert enkelt av utsagnene er kanskje ikke nok, men man må se på summen av dem, sa Fari i sitt innledningsforedrag.

– Spørsmålet er om utsagnene hver for seg ikke kan være straffbare, men om de samlet sett kan være regnet som en oppfordring til å handle, sa Fari.

Han mener det også er relevant for retten å se på hvem som har framsatt utsagnene.

– Har Hussain noen posisjon innen radikal islam? Har han noen autoritet? Har han en politisk eller religiøs agenda? I så fall, hvilken? sa Fari.

Han mener retten også må se på om det er en kobling mellom utsagn som framsettes offentlig og at fremmedkrigere reiser til Syria og Irak.

Straffebestemmelsen er knapt brukt i norsk rettsvesen tidligere, og saken regnes som prinsipielt viktig om skillet mellom ytringsfrihet og trusler. Rettssaken går over tre dager.

Martyrer

I en video publisert av islamistgruppen Profetens Ummah på YouTube søndag snakker Hussain om norske IS-krigere og jihad.

– Vi ser at det er flere brødre som har reist fra Norge som har blitt martyrer, som har gitt sine liv for Allahs vei, sier den tidligere talsmannen for den norske islamistgruppen Profetens Ummah i videoen.

Martyrer har ifølge Hussain «den høyeste statusen man kan oppnå i islam».

Hussain kritiserer også stordemonstrasjonen mot IS som ble arrangert i Oslo i august. Demonstrasjonen ble arrangert av sjiamuslimer som er tilhengere av det iranske og syriske regimet, og som er tilhengere av den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen, mener han.

– Jeg lurer på hvordan den norske regjering kan stå på samme plattform som lederne og initiativtakerne som støtter disse regimene, sier Hussain i videoen.