Ubehagelig ærefrykt
«Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker» (2.Kor 5,11).
Senere i samme kapittel kaller han denne overbevisningskunsten «forsoningens tjeneste». Vi skulle altså prøve å overbevise mennesker – ja, oppfordre dem til å la seg forsone med Gud.
Det er en ubehagelig tanke at mennesker rundt oss er i konflikt med den Gud vi elsker, tilber og takker for frelsens ufattelige gave. Blir det ikke bare stress å slippe denne svart-hvitt tenkningen til?
Annonse
Vi vet vel ikke sikkert om det finnes en fortapelse, eller hvem som eventuelt måtte komme dit? Eller er det slik at vi fristes til å tenke at dette kun er en privatsak som hver enkelt får avklare selv – etter beste evne?
Mange vanskelige spørsmål. Bibelen gir oss i det minste ett usminket svar: fortapelsen, eller helvetet – for å ta i bruk det stygge ordet – er en realitet i følge Jesus selv. Og det er noen som kommer til å tilbringe evigheten der sammen med djevelen og hans drabanter – hva det nå enn betyr i praksis.
Det betyr i hvert fall adskillelse fra Gud og dem som hører ham til. Det burde være nok for oss alle til å gjøre hva vi kan for å unngå en slik tragedie, både for oss selv og våre medmennesker.
Så da gjør det ikke noe om vi kjenner litt på denne ubehagelige ærefrykten – hvis vi bare kunne overbevise noen! Det er jo ikke vi som skal være dommere.
