UD avviser kritikk av palestinsk skolepensum: Okkupasjonen som er problemet
Utenriksdepartementet mener det er gjort tydelige forbedringer i palestinsk skolepensum, til tross for at rapporter viser det motsatte.
Publisert
Sist oppdatert
Denne uken har Dagen kunnet avsløre at palestinsk skolepensum fortsatt inneholder oppfordringer til martyrdød, voldsforherligelse og jødehat.
Det viser rapporter gjennomført av organisasjonen Impact-SE. Dagen møtte organisasjonen i Tel-Aviv i januar i år.
Annonse
Norge har i løpet av de siste ti årene Norad har tall for, sendt 790 millioner norske skattekroner ut av landet, for å finansiere palestinsk utdanning.
Til tross for at Utenriksdepartementet (UD) flere ganger har garantert for endringer, skal palestinsk skolepensum være nærmest uendret siden 2014, ifølge Impact-SE.
– Jeg mener at før det er gjort endringer på dette her, så bør det ikke gå eneste krone til denne type støtte, kommenterte Sylvi Listhaug tidligere denne uken.
Nå svarer Utenriksdepartementet.
Finansierer opplæring – ikke bøker
Norske UD har ikke ønsket å møte Dagen. Istedenfor å svare konkret på Dagens spørsmål, kommer statssekretær for utenriksminister Espen Barth Eide, Andreas Motzfeldt Kravik (Ap), med en generell kommentar i en e-post.
Der tar UD ingen selvkritikk for det Dagen har avdekket, nemlig at norske skattepenger indirekte finansierer skolebøker som opplærer barn i jihad, voldsforherligelse og jødehat.
Som UD har gjort flere ganger tidligere, påpeker Kravik at Norge ikke direkte finansierer skolepensumet i de palestinske områdene.
Annonse
Norske skattepenger går til å finansiere «opplæring av barn i Palestina», og palestinske skolebygg, forklarer Kravik.
«Norge finansierer ikke palestinske skolebøker eller utformingen av skolebøker», skriver han i e-posten til Dagen.
Mener utdanningen hindrer radikalisering
– Det er en klar og direkte sammenheng mellom hva palestinere lærer på skolen hver dag og grusomhetene vi så 7. oktober. Dette har vi advart mot i mange år, også til norske myndigheter, uttalte Marcus Scheff i Impact-SE til Dagen.
UD har blitt konfrontert med uttalelsen fra Scheff.
Kravik kommenterer ikke hvorvidt palestinsk utdanning bidrar til å spre antisemittiske holdninger. Han skriver i stedet:
«At alle barn, også palestinske, får utdanning og ferdigheter, er helt avgjørende for at de skal kunne forsørge seg selv og ha framtidstro. Utdanning er også viktig for å forebygge radikalisering.»
Skylder på Israels okkupasjon
Annonse
Kravik mener også at det ikke er skolepensumet som er årsaken til palestineres jødehat. Han peker istedenfor på Israels okkupasjon av de palestinske områdene gjennom flere generasjoner, som grunnlaget for palestineres «negative holdninger til Israel».
Han skriver:
«Palestinerne har levd under okkupasjon gjennom flere generasjoner. Siden 7. oktober har situasjonen for barn i Gaza vært katastrofal. Mer enn 12.000 barn er drept. Barn i Gaza er dypt traumatiserte, de lever i frykt for sine liv, de mangler alt og får ikke lenger utdanning.»
Kravik trekker også inn situasjonen på Vestbredden.
«Også situasjonen på Vestbredden er betraktelig forverret. På vei til skolen blir mange palestinske barn og unge utsatt for trakassering og vold utført av israelske bosettere og soldater og det er veisperringer på skoleveiene deres. Mange blir også arrestert, noen mens de er på skolen. Dette er den daglige realiteten for barna som vokser opp under den israelske okkupasjonen.»
Mener det har skjedd forbedringer
Dagen har også konfrontert UD med funnene fra Impact-SE, som viser at det ikke har skjedd endringer av betydning i palestinsk skolepensum siden 2014.
«Vi noterer oss kritikken fra Impact SE», svarer Kravik.
Annonse
Samtidig viser Kravik til en annen rapport om palestinsk skolepensum fra 2021, gjennomført av det uavhengige Georg Eckert Institut (GEI) på oppdrag fra EU.
Kravik mener GEI-rapporten viser at det har skjedd «tydelige forbedringer» i det palestinske skolepensumet i perioden fra 2017-2021.
GEI-rapporten er tidligere blitt kritisert av Impact-SE. At GEI brukte feil bøker, ignorerte antisemittisme og gjorde oversettelsesfeil, var noe av kritikken.
«Omfanget av problematisk innhold i bøkene er redusert, og det er lagt større vekt på blant annet demokrati, menneskerettigheter og likestilling», skriver Kravik på bakgrunn av GEI-rapporten, og fortsetter:
«Den palestinske selvstyremyndigheten arbeider kontinuerlig med forbedringer i pensum, og vi fortsetter dialogen med dem for å bidra til ytterligere fremgang.»
Fortsatt behov for endringer
Samtidig som GEI-rapporten konkluderer med at det har skjedd forbedringer, inneholder den også eksempler på at palestinsk skolepensum fortsatt trenger endringer.
Den tyske avisen Bild gjennomgikk rapporten i 2021, da den enda ikke var offentliggjort. I en artikkel fra 2021 publiserte avisen flere utdrag fra GEI-rapporten.
Annonse
At Israel utelates fra kart, voldsforherligelse, glorifisering av terrorister som frigjøringshelter og martyrer, og gjentagende dehumanisering av israelere, er noen av funnene fra GEI-rapporten som Bild gjengir.
Får jevnlige oppdateringer
Kravik vil ikke kommentere hvilke konkrete beviser norske myndigheter har fått på at palestinsk skolepensum er blitt forbedret etter 2021.
Han forteller også at UD får jevnlige oppdateringer fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), som drifter skolene norske myndigheter finansierer på Gaza.
