Uenighet om ateist-begravelse

Den folkekjære forfatteren Jon Michelet døde av kreft 14. april, og ble bisatt i Rygge kirke fredag 27. april.

Etter bisettelsen sa sogneprest i Rygge kirke, Tor Bjørn Oseberg, til Dagen at Michelet gjennom hele sitt liv hadde vært åpen om at han var ateist, men at det var et ønske fra han og familien å ha en kirkelig begravelse med kirkelig liturgi.

– I innledningen til seremonien gav jeg en liten forklaring på hvorfor vi var i en kirke til tross for at Jon var tydelig på sitt ståsted og sin usikkerhet om tro, sa Oseberg.

«Selv om Jon Michelet ikke var her så ofte, er han antakelig den som har valgt de fineste ordene om kirken,» sa soknepresten i sitt åpningsord.Posted by Dagen on Friday, April 27, 2018

Fikk kjeft

Da Einar Gelius var sokneprest i Vålerenga kirke fikk han refs for å forrette bisettelsen til filosofen Arne Næss. Blant dem som kritiserte Gelius var den tidligere biskopen i Oslo, Ole Christian Kvarme.

Dagen har vært i kontakt med Kvarme, han ønsker ikke å kommentere saken fra 2009.

Gelius som nå er sokneprest i Lom, reagerer på Michelets begravelse og skrev følgende i Dagbladet torsdag 3. mai:

«Denne begravelsen ble sett på som så alvorlig avvik fra kirkens regelverk, at den inngikk i anklageskriftet mot meg med trussel om avskjed fra stillingen min. Det undrer meg derfor litt, at en erklært ateist, blir bisatt etter kristne ritualer i en kristen kirke, uten at noen verken i eller utenfor kirka stiller ett eneste kritisk spørsmål ved handlingen».

– Jon Michelets bisettelse inneholdt kirkelig liturgi og salmesang, mens da du forrettet Arne Næss sin bisettelse i 2009 var den uten salmer eller kirkelig liturgi. Hva var din begrunnelse for det?

– Det er feil at bisettelsen til Arne Næss ikke ble forrettet etter kirkens ritualer. I bisettelsen var det både skriftlesning, jordpåkastelse og velsignelse. Alt dette er det som konstituerer den kristne gravferden. Jeg står for bisettelsen av Næss, sier Gelius.

– Ingen troseksamen

Biskop i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt, mener det ikke er noen sammenheng mellom bisettelsen av Jon Michelet og Arne Næss.

Han begrunner dette med at bisettelsen skjedde ordinært i Den norske kirke etter at familien henvendte seg til kirken.

– Det viktigste for Den norske kirke er at liturgien skal følges, og da bedømmer vi hverken den avdødes eller de pårørendes trosforhold. Kirken gjennomfører en begravelse etter kirkelige ritualer og det finnes ingen troseksamen for at den avdøde skal kvalifisere seg til dette. I kirken praktiseres det en overleveringsbønn, og det er Gud som har det siste ordet når det gjelder å dømme levende og døde, sier han, og understreker at Michelets begravelse fulgte Den norske kirkes liturgi, sier han.

Prester og imamer

Fredrik Saxegaard er praktikumsleder for presteutdannelsen ved Menighetsfakultetet (MF). Han deler ikke Gelius syn på Michelets bisettelse.

– Jeg husker ikke så godt episoden med Arne Næss, men jeg mener at det ble oppfattet som at seremonien Gelius ledet ikke fulgte Den norske kirkes ordning. Så vidt jeg har forstått var gravferden for Michelet en ganske alminnelig gravferd. Det var altså ikke et spørsmål om avdødes bekjennelse, sier han.

– Har Gelius et poeng?

– Nei, så lenge han snakker om avdødes livssyn synes jeg ikke det. Men en kan jo spekulere i om den begravelsen han holdt for Næss ville vakt like mye debatt i dag. Det er ingen tvil om at dette feltet er i bevegelse, slik vi blant annet har sett med begravelser der prester og imamer samhandler, for eksempel etter 22. juli 2011, sier han.

– Ble behandlet annerledes

Gelius understreker at han ikke er mot at ateister skal bisettes og forteller at han selv, over flere år, har forrettet en rekke bisettelser for humanetikere. Han etterlyser en refleksjon rundt praksisen for gravferder.

– Jeg ble behandlet annerledes enn det soknepresten i Rygge er blitt. Det er ikke stor forskjell på det som skjedde i 2009 og det som skjedde nylig med Jon Michelet, sier han.