- Uetisk å kartlegge psykisk helse uten tilbud
Asylsøkeres psykiske helse kartlegges i liten grad når de kommer til Norge. - Det er uetisk å gjøre det når vi ikke har kapasitet til å behandle dem, sier forsker.
Behandlingstilbudet til asylsøkere med psykiske problemer er ikke bra nok, mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
- Det gjelder både tilgang og oppfølging av asylsøkere som kommer til Norge med traumer, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i NOAS, til NTB i kjølvannet av drapene i Årdal.
Annonse
- Du kartlegger ikke asylsøkeres psykiske helse når du ikke har et tilbud å gi dem, sier Marianne Jakobsen, forsker og spesialist i psykiatri ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, til Dagen.
Burde vært styrket
Hun har selv forsket på asylsøkeres psykiske helse i mottakene.
- Vi fant at de har mange flere psykiske lidelser enn befolkningen ellers. Det er posttraumatiske stresslidelser, depresjoner og angst. Det fører mest til at de lider og er triste og lei seg. Det er uhyre sjelden å begå drap, sier Jakobsen.
Det psykiske helsetilbudet til asylsøkere vil først og fremst være avhengig av helsevesenet i kommunene mottaket er i.
- Tilbudet til asylsøkere er det samme som alle andre i kommunene får. Det går gjennom de vanlige kanalene også for asylsøkere. Det er klart at tilbudet til asylsøkere burde vært styrket, sier Martinsen.
Annen kultur
Asylsøkere får ikke automatisk tilbud om behandling av traumer.
Annonse
- I kartleggingsfasen ved ankomst burde det vært større oppmerksomhet om psykisk helse. For å fange opp de som har behov og at flere får hjelp. Dette har vært et av de områdene der utfordringene er størst, sier NOAS-rådgiveren videre.
En faktor som vanskeliggjør kartleggingen, er at psykiske problemer er noe som kan være vanskelig å formulere fra søkerens side.
- I mange av opprinnelseslandene har man ikke et naturlig forhold til å si at man har vanskeligheter med å takle hverdagen grunnet psykiske helseproblemer, sier Martinsen.
