Uføretrygdet 26-åring mener NAV gav henne opp for lett

Uføretrygd blant unge har vokst dramatisk de siste årene. Mellom år 2000 og 2019 gikk antallet uføre mellom 18 og 29 år opp fra ca 8 000 til 19 500.

For Susanne Bjørndal (26) var uføretrygd siste utvei. Hun sier at hun hadde prøvd alle andre tiltak og hadde gått for lenge på AAP (arbeidsavklaringspenger).

Kyssesyke

Dagen møter henne på Bergen undervisningsgård en kald og sur januardag. Når Bjørndal nærmer seg innhegningen der hestene står, kommer de raskt til henne etter tur.

– Jeg har ikke mat til deg i dag, sier Bjørndal og klapper en brun hest kjærlig på mulen.

Sykdomshistorien hennes begynte med at hun fikk kyssesyke da hun var 18 år. Til tross for utfordringene klarte hun å gjennomføre videregående skole. men hun kom seg aldri helt.

Hun hanglet mens hun var ute i praksis i barnehage. Der ble hun smittet av sykdommene som barna hadde, og det endte med at hun møtte veggen, forteller hun.

– Jeg så ikke at jeg måtte ta det med ro.

Stelte med hester

Da NAV ble koblet inn, satte de Bjørndal på tiltak.

– Jeg skulle få hjelp til å komme meg ut i arbeid og kjenne hvordan det var å jobbe hver dag, men jeg var ikke klar, forteller hun.

Det begynte med at hun fikk arbeid, og etter hvert fast stilling, i en matbutikk.

– Jeg måtte si den fra meg. Jeg jobbet meg i hjel og tok oppgavene med meg hjem, sier hun.

Den siste jobben hun har hatt, har vært den aller beste, forteller 26-åringen.

I rundt ett år var Bjørndal knyttet til Bergen undervisningsgård i Arna bydel. Her stelte hun med hestene, gikk tur med dem, matet andre dyr og «møkket».

Men så tok tiltaket slutt.

Den unge kvinnen ser det positive i at hun skal få bruke tid på å komme seg.

– Men det er kjedelig bare å sitte hjemme.

I løpet av en uke anslår hun at hun forlater leiligheten sin minimum to ganger, av og til hver dag. Hun får behandling for en ryggskade, sliter med søvnproblemer, depresjon og angst, samt ettervirkninger etter mobbing i barneskolen.

Seks saksbehandlere

Bjørndal mener NAV har gitt henne opp for tidlig. Hun tror hun kunne klart en stilling på mellom 40 og 50 prosent, og sier at hun ville sagt ja dersom hun fikk tilbud om å arbeide på en gård.

26-åringen mener også at NAV bytter saksbehandler for ofte. Selv har hun hatt seks saksbehandlere. Den saksbehandleren hun har nå, har hun ennå ikke møtt. Hun opplever at hun er overlatt til seg selv.

Drømmen er å bli frisk og komme ut i jobb. Bjørndal håper å klare prosessen selv.

– Men jeg blir fort sliten, sier hun.

– Har ikke gitt opp

Leder for NAV Bergen Nord, Gerd Søreide, skriver i en e-post til Dagen at det siden 2014 er gjennomført medisinsk utredning og gjort flere forsøk på tiltak som kan gi Bjørndal kvalifikasjoner og hjelpe henne i arbeid. Disse har pekt mot en avklart og varig nedsatt arbeidsevne.

Søreide presiserer at NAV ikke har gitt opp.

«Etter at hun ble vurdert ferdig avklart og fikk innvilget uføretrygd høsten 2019 har vi ikke hatt kontakt med hverandre. Vi oppfordrer personer som har ønske om bistand til å komme i arbeid om å kontakte NAV», skriver hun, og viser til prosjektet #syktbrajobb i Bergen som har som mål å hjelpe unge uføre ut i arbeid.

Søreide forklarer at antall saksbehandlere blant annet beror på at det har vært behov for oppfølging fra veiledre med ulik kompetanse, men at medarbeidere også har sluttet.

– Klar for noe mer

Kjell-Martin Myhr var arbeidsleder for Susanne Bjørndal da hun var knyttet til Bergen undervisningsgård.

Han tror mange erfarer at de har noe arbeidskapasitet gitt at de får en riktig arbeidsplass.

– Før du kom hit, trodde du at løsningen var uføretrygd, sier han henvendt til Bjørndal.

Han fortsetter:

– Sånn er det mange som har det. Man tror at det er det eneste som er mulig når hodet ikke henger med og en har utfordringer. Men så finner en noe en trives med, miljøet er positivt og en får venner. Mange ting faller på plass.

Bonden presiserer at det ikke er alle som ender opp der Bjørndal er.

– Du er flink til å jobbe og liker å jobbe. Du er klar for noe mer, slår han fast.

– Vil bety noe

Myhr tror det ville vært en god erfaring for 26-åringen å søke jobb på en gård.

– Du må komme deg innafor ett eller annet sted og kan begynne som avløser, foreslår han.

Arbeidsmarkedstiltaket som Bjørndal har deltatt i på undervisningsgården er for personer med psykiske helseproblemer og kalles «Grønt arbeid». Det inngår i «Inn på Tunet», som er en samlebetegnelse på tilrettelagte aktiviteter som tilbys på gårdsbruk. Viktige stikkord er stell og omsorg for dyr og planter, fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og nær kontakt med ordinær virksomhet.

I dag har Myhr seks personer som går på tiltak på undervisningsgården. Han har opplevd å ha flere som Bjørndal, som ser det positive i situasjonen og så er tiltaket brått over.

Han tror det henger sammen med at det skjer en modning i livene til de unge.

– Til å begynne med finner en ikke helt ut av det, så oppdager en hva en vil. En vil bety noe og gjøre en forskjell.