Ukraina forbereder seg på krig
Ukrainas statsminister sier landet står på randen av en katastrofe og anklager Russland for å erklære krig.
- Det er ikke lenger snakk om en trussel, dette er en reell krigserklæring mot mitt land, sier statsminister Arsenij Jatsenjuk ifølge AFP.
Situasjonen var søndag ekstremt spent på Krim-halvøya, og i Kiev satt overgangsregjeringen i krisemøter.
Annonse
- Ethvert forsøk på å angripe militære installasjoner er intet annet enn direkte militær aggresjon mot vårt land, og det russiske militæret og Russlands politiske lederskap vil bli stilt til ansvar, sier Ukrainas fungerende president Oleksander Turtsjinov.
Full mobilisering
Det ukrainske forsvaret innkalte søndag formiddag alle militære reservestyrker til tjeneste, og forsvarssjef Andrij Parubij sier at det er av avgjørende betydning at landets styrker er kampklare så fort som mulig.
Alle landets stridende styrker ble tidligere i helgen satt i full beredskap. Ifølge BBC har Ukraina en aktiv militærstyrke på 160.000 soldater og om lag 1 million reservister.
Den ukrainske nasjonalforsamlingen ber samtidig om internasjonal hjelp for blant annet å sikre landets atomkraftverk.
NATO: Europas sikkerhet truet
Ordren fra Parubij kommer på et tidspunkt der Vesten står overfor den mest alvorlige konfrontasjonen med Russland siden avslutningen på den kalde krigen.
NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen innkalte søndag NATOs ambassadører sammen til hastemøte i Brussel.
Annonse
- Det Russland gjør nå i Ukraina, bryter med prinsippene i FNs charter. Det truer fred og sikkerhet i Europa. Russland må stoppe sine militære aktiviteter og trusler, sa Fogh Rasmussen
- Vi støtter Ukrainas territorielle integritet og suverenitet. Vi støtter det ukrainske folks rett til å bestemme sin egen fremtid uten innblanding utenfra, sa Fogh Rasmussen. Det er imidlertid høyst uklart om NATO kan gjøre noe i den spente situasjonen i Ukraina ettersom landet ikke er medlem i forsvarsalliansen.
Putin frykter regimeendringer
Det er to helt ulike virkelighetsoppfatninger som braker sammen på Krim-halvøya, mener NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.
- Det var en marerittsituasjon for president Vladimir Putin da den til dels prorussiske statsministeren Viktor Janukovitsj ble veltet. Selv har han stått overfor lignende demonstrasjoner i sitt eget land. Med tanke på den frykten som finnes for at dette skal spre seg til Russland, er det ikke overraskende at Putin overveier muligheten for militær inngripen, sier Wilhelmsen til NTB.
Russland har tidligere sett med stor frykt på regimeendringene som har skjedd i blant annet Syria og Irak tidligere, og som har blitt støttet av USA og andre vestlige land.
- Nå skjer det i Russlands egen bakgård. Det blir sett på som nærmest en eksistensiell trussel. Når Russland tidligere har forsøkt å kontrollere Ukraina gjennom handels- og energiblokader, ser de nå at de må ty til hardere virkemidler ettersom situasjonen er såpass prekær, sier Wilhelmsen.
Konfiskerte våpen
Annonse
Søndag gikk russiske soldater til aksjon mot en ukrainsk radarstasjon og en marinebase på Krim og konfiskerte alle våpen. Samtidig ble personellet der oppfordret til å samarbeidet med halvøyas prorussiske ledere, ifølge ukrainske Interfax.
Likevel var det relativt rolig i gatene i Simferopol, Sevastopol og andre byer på Krim.
Russiske Interfax meldte samtidig at væpnede ukrainske styrker som er sendt til Krim, har begynt å bytte side og gått over til den nye prorussiske ledelsen på halvøya.
Lørdag fikk den russiske presidenten Vladimir Putin nasjonalforsamlingens støtte til å bruke militær makt mot Ukraina, men han sa like etterpå at han ville avvente utviklingen før han eventuelt gir ordre om en militær aksjon.
©NTB
