Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR) skal ha sendt spesialsoldater til Sudan der de kjemper på vegne av militærjuntaens leder, general Abdel Fattah al-Burhan, og jakter på russiske leiesoldater. Her trenes ukrainske soldater i England. Foto: AP / NTB

Ukrainske spesialstyrker kjemper i Sudan

Som om de ikke har nok å stri med på hjemmebane, har ukrainske spesialstyrker nå dukket opp i Sudan. Underlig, mener norske forskere.

Publisert Sist oppdatert

Avisa Kyiv Post publiserte i begynnelsen av februar en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppen i Sudan.

Avisens kilder bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR).

Emblemet på den ene soldatens arm viser en ugle, som er HURs emblem.

Videoen viser også hvordan de ukrainske soldatene undersøker militære kjøretøy, og i et av dem ligger en drept soldat iført en uniform med Wagner-emblem på armen.

En av de russiske soldatene som sitter bakbundet og med bar overkropp, forteller at det er rundt 100 Wagner-soldater i Sudan. Der støtter de krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti, og hans RSF-milits.

Russisk våpenstøtte

RSF-militsen har i årevis fått våpenstøtte fra Russland mot å gi Moskva tilgang på gullforekomster de kontrollerer i Sudan, noe CNN avslørte i 2022.

Samme dag som Russland invaderte Ukraina, var for øvrig Hemetti på besøk i Kreml.

Mye av den russiske våpenstøtten til militsen har gått via opprørsgeneralen Khalifa Haftar i Libya. Han har også Wagner-soldater i sine rekker.

FNs spesialutsending til Sudan, Volker Perthes, har bekreftet at Haftar støtter RSF-militsen.

De forente arabiske emirater støtter også Hemetti, som takk for at militsen hans kjempet på deres side i krigen i Jemen.

Blodig borgerkrig

Hemetti var medlem av militærjuntaen som grep makten i Sudan i 2021, men røk etter hvert uklar med landets hærsjef og juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.

I april i fjor brøt det ut full krig mellom dem, og situasjonen i landet er i dag katastrofal.

Krigen har drevet over 10 millioner sudanere på flukt fra sine hjem, og under 5 prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge Verdens matvareprogram (WFP).

På flyplassen i Khartoum står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker, kornlagre og lokalene til hjelpeorganisasjoner.

Lederen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, general Kyrylo Budanov, sa i mai i fjor at Ukraina ville «ødelegge russiske krigsforbrytere verden over, uansett hvor de måtte befinne seg». Foto: AP / NTB

Dårlig PR

Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har vanskelig for å forstå hvorfor ukrainske spesialstyrker støtter Burhans hær i Sudan.

– Det framstilles som om de støtter et legitimt regime, noe som i beste fall er en ganske sterk omskriving av sannheten. Dette er en krig der begge parter har mye blod på hendene, sier han til NTB.

– Dette er ikke akkurat noe PR-kupp for Ukraina, sier han.

Bøås er kjent med at det er Wagner-soldater i Sudan, men disse driver ifølge ham først og fremst med vakthold og sikring av gruver og gulltransporter.

– De har ikke vært en viktig aktør i kamphandlingene der, sier han.

Droneangrep

De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de blant annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Journalistnettverket Bellingcat har verifisert at videoer av hvite militære skarpskyttere er fra Sudan, men har ikke kunnet fastslå at det dreier seg om ukrainere.

Om videoene, som åpenbart kommer fra Ukrainas militære etterretningstjeneste, er ekte, eller om de er et ledd i Ukrainas propagandakrig mot Russland, kan ikke fastslås med sikkerhet.

Det samme gjelder opplysningene som er formidlet av Kyiv Post.

Risikabelt

Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er selv en flittig leser av Kyiv Post og mener at det stort sett er en troverdig avis.

Opplysningene om de ukrainske spesialsoldatenes nærvær i Sudan stiller han seg i likhet med Bøås undrende til.

– Dette er spesielt, sier han til NTB.

– Det blir på en måte å flytte kampen mot Russland ut av Ukraina, men det er risikabelt å begynne å blande seg inn i konflikter som Sudan, sier Bukkvoll.

Zelenskyj-møte

HURs leder Kyrylo Budanov sa i mai i fjor at Ukraina ville «ødelegge russiske krigsforbrytere verden over, hvor enn de måtte befinne seg».

Noen måneder senere hadde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj et møte med Burhan. Det fant sted på Shannon-flyplassen i Irland.

– Vi diskuterte felles sikkerhetsutfordringer, først og fremst aktivitetene til ulovlige væpnede grupper som finansieres av Russland, skrev Zelenskyj i sosiale medier etter møtet.

Militærjuntaen i Sudan publiserte et foto fra samtalen mellom de to, men opplyste ikke hva de snakket om.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bekreftet at han i september hadde et møte med lederen for militærjuntaen i Sudan, general Abdel Fattah al-Burhan.

CIA-støtte

New York Times avdekket nylig hvordan amerikanske CIA har samarbeidet tett med ukrainsk etterretning siden 2015.

Alt året etter begynte CIA med opplæring av ukrainske spesialstyrker, men det er ikke kjent om noen av dem som har fått amerikansk opplæring, nå befinner seg i Sudan.

– Det blir i så fall bare spekulasjoner, sier Bøås.

CIA har ifølge New York Times også lært opp ukrainske spioner som i dag opererer i en rekke land der Russland har et nærvær.

Flere motiver

Ukraina kan ha flere motiver for å sende spesialsoldater til Sudan, tror The Economist.

Ett av målene kan være å stanse strømmen av gull fra gruver som opereres av RSF-militsen med støtte fra Wagner-gruppen.

Sudan er Afrikas tredje største gullprodusent, og gull derfra antas å være et viktig bidrag til den russiske krigsøkonomien.

Kanskje vel så viktig er trolig den symbolske effekten av å angripe russiske leiesoldater i Afrika.

– Det vil være det rette å gjøre, sier Alexander Khara i den ukrainske tankesmia Centre for Defence Strategies til The Economist.

Powered by Labrador CMS