Ukrainske UIO-ledere på bønnekonferanse i Norge: – Ikke glem oss

24. februar er det to år siden president Vladimir Putin sendte Russland i angrepskrig mot nabolandet Ukraina.

Datoen vekker vonde minner hos det ukrainske pastorparet Sasha og Luda Volyanik.

Ekteparet er på besøk i Norge for å rapportere om forholdene i hjemlandet. Dagen møter dem på bønnekonferansen til Ungdom i Oppdrag (UIO) på Grimerud i Innlandet forrige helg.

– Selv om 24. februar alltid vil være en mørk dato i Ukraina, er det en anledning til å se på alle fremskrittene landet tross alt har gjort. Og alle miraklene som Gud har utført, sier Sasha.

Det er også vår plikt å kjempe mot Putins onde planer

Mye lærdom

Dagen traff Sasha og Luda allerede under et norgesbesøk i mai 2022.

Pastorparet, som også er UIO-ledere i Ukraina, snakket den gang om en massiv støtte fra blant annet sine venner i Norge.

Penger, biler, hjelpemannskap og bønner ble nærmest over natten sendt direkte til det krigsrammede landet.

– Å tenke på den kjærligheten som ble overøst oss i et så enormt volum er utrolig vakkert, sa ukrainerne den gang.

Snaut to år senere føler de fremdeles på en enorm støtte, men forskjellen på deres egen tilstand er som natt og dag.

– Vi har lært utrolig mye, innleder Luda.

– Først og fremst at krig er et maraton, ikke en sprint. Vi ble nødt til å rett og slett ta fri, hvile og ikke tenke at vi skulle «redde alle». Ellers hadde vi blitt utbrent, som mange dessverre har blitt, fortsetter Sasha.

De første ukene og månedene etter invasjonen sammenligner pastorparet med å bygge et fly mens det er i lufta og samtidig fylle drivstoff.

– Først da vi innså at vi måtte konsentrere innsatsen vår, så vi fremgang. Gud har ledet oss på veier som har hatt en kolossal betydning, sier Luda.

«Minihjem» og soveposer

Hjembyen til Sasha og Luda, Ternopil, ligger mellom Kyiv og Lviv. Der ligger også deres menighet.

Byen har vært skånet for de verste krigshandlingene, men veien er kort til steder hvor ødeleggelsene er betydelige.

Menigheten ba om Guds ledelse for å vite hvilket behov de skulle dekke.

Det var da ideen om å bygge «minihjem», små midlertidige hus med kjøkken, bad og soverom, ble født.

– Vi hadde ikke spesielt mye penger i starten. Men da vi delte ideen med flere andre pastorer i Ukraina, opplevde vi at midlene strømmet inn fra alle kanter, sier Luda.

I dag har de bygget 160 minihjem for rundt 500 mennesker.

– Det er et mirakel hvordan Gud har lagt til rette hele veien. Først gjennom riktige kontakter og deretter i form av midler. Jeg blir helt overveldet av Guds tilstedeværelse, sier Sasha.

Menigheten jobbet også med distribusjon av tusenvis av tykke soveposer under den første vinteren hvor strøm og annen infrastruktur var ødelagt i mange byer.

Også her rant pengene inn da de informerte ut om konseptet.

– De soveposene reddet mange liv den vinteren, sier Luda.

Kamp om oppmerksomhet

Under bønnekonferansen på Grimerud har Sasha en appell om hva de opplever i hjemlandet.

Forsamlingen tar seg tid til å be for pastorparet og for fred. Noen strekker ut hendene, andre kommer frem og ber enn bønn i mikrofonen.

– Det er ubeskrivelig å oppleve dette åndelige fellesskapet og kjenne på støtten. De er vår familie og våre venner, sier Luda om fellesskapet i UIO og bland norske kristne.

Samtidig opplever de at den internasjonale oppmerksomheten rundt krigen og nøden i Ukraina falmer. Spesielt etter at konflikten mellom Israel og Hamas eskalerte 7. oktober i fjor.

– Vi forstår at det er krevende å opprettholde et fokus til ett sted over så lang tid. Jeg husker selv at jeg ikke lenger reagerte spesielt på bombeangrep i Irak under krigen der. Det er veldig forståelig at mange kristne engasjerer seg når Israel er involvert, sier Sasha.

– Vi tenker ikke at verden skylder oss noe. Ingen av oss synes synd på oss selv. Vi er heller svært takknemlig for alle de som husker på Ukraina og står med oss – i tillegg til andre konflikter i verden, legger Luda til.

– Følelse av nummenhet

Dag Jax er baseleder ved UIO på Grimerud.

Han er svært begeistret for muligheten til å stå sammen med sine ukrainske venner i bønn og fellesskap under bønnekonferansen.

Samtidig kjenner han seg igjen når det gjelder å holde engasjementet varmt over tid.

– Når det eksploderer i Midtøsten, er det naturlig at det tar mye oppmerksomhet fra krigen i Ukraina. Jeg kan også kjenne på en følelse av nummenhet når krigen drar ut og fremgangen skjer sakte, sier Jax til Dagen.

Baselederen, med nesten 30 år bak seg som misjonær i Asia, oppfordrer likevel kristne til ikke å glemme ukrainerne.

– Om det så er en bønn på ti sekunder eller en liten melding til noen du kjenner, så nytter det. Ingen forventer det samme trykket som det var i begynnelsen. Men etter å ha hørt på rapportene fra Sasha og Luda, er det så viktig at de ikke føler seg glemt, sier han.

Ser fremover

Sasha og Luda skal blant annet besøke Stavanger, Tromsø og Kristiansand før de reiser tilbake til Ukraina.

Der venter videreføring av pågående prosjekter, men også en ny dør de opplever at Gud leder dem inn.

– Vi har en ambisjon om å etablere et rehabiliteringssenter for alvorlig sårede soldater. Det er forteller Sasha.

Ved hjelp av profesjonelle aktører ønsker pastorparet å gi både fysisk og mental helsehjelp. Selv om de ikke har kommet i gang, opplever de allerede bønnesvar.

– For å få opp et slikt senter trenger vi fagfolk. Nå har vi får på plass en doktor som er mer enn kvalifisert. Han er veldig profesjonell og elsker Jesus, sier Luda.

Behovene for denne type hjelp, tror ekteparet vil vare lenge. Også den dagen krigen tar slutt.

– Fortsett å be for oss og be for Ukraina. Vi mister aldri håpet og stoler på at Gud vil fortsette å utføre mirakler midt i alt det grusomme, sier Sasha og Luda Volyanik.