Ulf Ekman tar oppgjør med egen bevegelse

Han mener vi har tilgang til syv sakramenter, og tror på apostolisk suksesjon. For første gang gir Ulf Ekman et intervju om sin reorientering mot de historiske kirkene.

Publisert Sist oppdatert

Ulf Ek­mans yngs­te sønn, Ben­ja­min Ekman, tok ste­get over i Den ka­tols­ke kirke nylig. Re­dak­tø­ren for Li­vets Ord teo­lo­gis­ke tids­skrift, Keryx, har også be­stemt seg for å bli ka­to­likk. Grunn­leg­ger av Li­vets Ord og sjef­re­dak­tør for det teo­lo­gis­ke tids­skrif­tet, Ulf Ekman, har de siste årene vist stor in­ter­es­se for teo­lo­gi­en innen de his­to­ris­ke kir­ke­ne.

- Blir ikke ka­tolsk kirke

I sin se­nes­te ar­tik­kel i Keryx tar Ulf Ekman opp te­ma­et kirke­syn, altså hvor­dan vi ser på kir­ke­ne fra Jesu tid og frem til i dag. Ar­tik­ke­len har vek­ket opp en de­batt i Sve­ri­ge om hvor Ulf Ekman og Li­vets Ord er på vei.

I hel­gen ryk­ket ho­ved­pas­tor, Joakim Lun­dqvist, ut med en sak på Li­vets Ords nett­si­der og slo fast at me­nig­he­ten ikke er i ferd med å bli en ka­tolsk kirke.

I neste uke skal Ulf Ekman selv tale for 2000 ka­to­lik­ker i Polen. Hva har skjedd med man­nen som tid­li­ge­re tok et opp­gjør med etab­lis­se­men­tet i kris­ten­he­ten og reise opp en ra­di­kal selv­sten­dig pinse­ka­ris­ma­tisk for­sam­ling i Upp­sa­la? I sitt førs­te in­ter­vju om pro­ses­sen sva­rer Ulf Ekman til Dagen om hvor han står teo­lo­gisk og om han vur­de­rer å kon­ver­te­re til Den ka­tols­ke kirke.

Vil øke be­visst­het

- Din se­nes­te ar­tik­kel i Keryx har skapt de­batt. Du peker på en rekke om­rå­der fri­kir­ke­lig­he­ten bør tenke over. Kan du si litt om ar­tik­ke­len?

- Ar­tik­ke­len min er en re­flek­sjon over nød­ven­dig­he­ten av et dy­pe­re kirke­syn, ikke et opp­gjør med de­tal­je­ne i re­for­ma­sjo­nen. Det ser jeg også pro­fes­sor Jen­sen (se in­ter­vju neste side, red anm) ob­ser­ve­rer. I flere år har jeg stu­dert både nye ka­ris­ma­tis­ke be­ve­gel­sen og his­to­ris­ke kir­ker fra et kirke­mes­sig per­spek­tiv og fra et en­hets­per­spek­tiv. Hva har vi som skil­ler, hva for­ener, hva har vi å gi, hva be­hø­ver vi av andre? Dette er bak­grun­nen for ar­tik­ke­len som bun­ner i et behov for en stør­re be­visst­het rundt kirke­syn i ka­ris­ma­tis­ke mil­jø­er.

Egen me­ning

- På hvil­ken måte har din re­ori­en­te­ring mot de his­to­ris­ke kir­ke­ne pre­get me­nig­he­ten Li­vets Ord?

- Denne ar­tik­ke­len er et ut­trykk for mine egne høyst per­son­li­ge teo­lo­gis­ke re­flek­sjo­ner og har ikke noen nor­me­ren­de funk­sjon i for­hold til Li­vets Ords teo­lo­gi. Den (Li­vets Ord, red anm.) er fort­satt en pro­tes­tan­tisk ka­ris­ma­tisk me­nig­het. Det er li­ke­vel vik­ti­ge spørs­mål som må stil­les og som jeg mener angår oss alle.

- Li­vets Ords teo­lo­gis­ke tids­skrift Keryx fyl­ler ti år i år. Hvil­ken funk­sjon opp­le­ver du at tids­skrif­tet har hatt disse årene?

- Å hjel­pe pas­to­rer og le­de­re til å bli bre­de­re og dy­pe­re i sin teo­lo­gi og å opp­da­ge nye ho­ri­son­ter.

Split­tel­ser

- Vil du si at tids­skrif­tet er en teo­lo­gisk vei­vi­ser?

- Ja, spe­si­elt når det gjel­der å våge og opp­da­ge vår his­to­ris­ke arv og søke his­to­ris­ke kob­lin­ger. Å se mer av kon­ti­nui­tet i his­to­ris­ke hen­del­ser, ikke bare dis­kon­ti­nui­tet, samt å ta et opp­gjør med tan­ker som plas­se­rer det ny­es­te innen kris­ten­he­ten som auto­ma­tisk det beste. Å re­flek­te­re over arven av split­tel­ser som fins i kris­ten­he­ten og fun­de­re over vårt måte å hånd­te­re vek­kel­ser, våre egne re­ak­sjo­ner og vår del­ak­tig­het i alt dette.

Me­nig­he­ter og iso­la­sjon

- Hvil­ke struk­tu­rer og le­der­skap tren­ger pinse­ka­ris­ma­tis­ke for­sam­lin­ger?

- For meg er dette prin­si­pi­el­le spørs­mål, ikke i førs­te hånd spørs­mål om prak­tis­ke de­tal­jer selv om det må set­tes i funk­sjon i det prak­tis­ke. Det er lett for at inn­slag av for­akt for ord­nin­ger, form og his­to­risk kon­ti­nui­tet blir øde­leg­gen­de for det lang­sik­ti­ge ar­bei­det. Ån­dens vann må tross alt ha kar og for­mer for ikke å spil­les. Selv­sten­di­ge me­nig­he­ter plei­er iblant å være mo­del­len for den ny­tes­ta­ment­li­ge me­nig­het. Det mener jeg at det ikke nød­ven­dig­vis er. Det er ingen tvil om at NTs me­nig­he­ter til tross for mye lokal fri­het hadde et nært sam­funn med apo­sto­lis­ke tje­nes­ter som hadde en over­vå­ken­de funk­sjon. En selv­sten­dig me­nig­het blir en iso­lert øy.

Må ta et opp­gjør

- Hvor­dan prak­tisk vil dette gjøre seg gjel­de­ne i Li­vets Ord som jo er en selv­sten­dig pinse­ka­ris­ma­tisk for­sam­ling?

- Vi har all­tid hatt en ty­de­lig vekt­leg­ging av over­syn, le­der­skap og til og med nett­verk hvor vi har an­svar­lig­het over­for hver­and­re. Det alle ka­ris­ma­tis­ke me­nig­he­ter er svake på er å søke den his­to­ris­ke arven og å ar­bei­de mer sam­men.

- Hvor­dan kan fri­me­nig­he­ter komme inn i en rik­tig, altså en bi­belsk ord­ning i for­hold til Kris­ti kropp, en ord­ning som in­ne­bæ­rer blant annet apo­sto­lisk le­der­skap?

- Disse spørs­må­le­ne må vokse fram ut i fra en indre nød og kjær­lig­het til en stør­re enhet i Kris­ti kropp. Der­et­ter bør man ut­vi­de sitt fel­les­skap med andre sam­men­hen­ger og søke enhet der man er enige. Det be­gyn­ner ikke med spørs­mål om le­der­skaps­struk­tu­rer som skal set­tes sam­men, men med hjer­tets fel­les­skap og en økt åpen­het for hver­and­re. Og så må man ta et opp­gjør med en slags me­nig­hets­in­di­vi­dua­lis­me.

For­dom­mer

- På hvil­ken måte kan vek­kel­ses­be­ve­gel­ser få hjelp fra de his­to­ris­ke kir­ke­ne?

- Vi må ikke se på de his­to­ris­ke kir­ke­ne som en trus­sel, som fra­fall eller som noe vans­ke­lig. Vi må også innse at det vi selv har fått som gave, som en le­ven­de tra­di­sjon, ikke er full­he­ten i Kris­ti kropp, men et bi­drag til hele krop­pen. Eks­klu­si­vi­tet blir all­tid et hin­der for å komme nær­me­re Jesus. Vi må først og fremst se på hva vi har til fel­les, ikke hva som skil­ler oss. Vi må spør­re oss selv om vi vir­ke­lig har opp­fat­tet de andre rett, eller om vi fak­tisk ser på dem gjen­nom ned­ar­ve­de for­dom­mer. Vi må ikke bygge vår egen teo­lo­gi på en re­ak­sjon. Sam­ti­dig skal vi være glad for vårt eget bi­drag og for­val­te dette. Dy­pest sett tror jeg at vek­kel­ses­be­ve­gel­ser og gamle kir­ker hører sam­men, men his­to­ris­ke år­sa­ker har skapt split­tel­ser slik at liv og form ikke har ut­fylt hver­and­re og det har på sikt skap ut­ar­ming. I dag er det en annen tid og vi dras mot hver­and­re og skal kunne ut­fyl­le hver­and­re.

Bis­kop­s­em­be­tet

- Du sier at bis­kop­s­em­be­te­ne trengs i hver ge­ne­ra­sjon. Hvor­dan fun­ge­rer dette em­be­tet på Li­vets Ord?

- I fri­kir­ke­li­ge og ka­ris­ma­tis­ke sam­men­hen­ger har det ek­sis­tert en ut­pre­get red­sel for all form for em­bets­syn. Her må vi tenke på nytt. Hos oss har det del­vis vært slik, og der­for har vi be­to­net og un­der­vist om be­ho­vet av et ty­de­lig le­der­skap, men som må være tje­nen­de og stå i re­la­sjon til andre. Epis­ko­pe-funk­sjo­nen (bis­kops­funk­sjo­nen, red anm.) vokser både oven­fra og neden­fra, ho­ri­son­talt og ver­ti­kalt.

Peter som klip­pen

- Har Gud gitt oss hel­li­ge struk­tu­rer, en hel­lig li­tur­gi, som mange fri­me­nig­he­ter går glipp av?

- En men­neske­kropp har faste funk­sjo­ner og en fy­sisk struk­tur. NTs pri­mæ­re bilde av kir­ken er en kropp. Å bare gjør kir­ken usyn­lig og for­la­te det prak­tis­ke og kon­kre­te til et all­ment prag­ma­tisk tanke­sett ska­per svak­het og kan i sin yt­ters­te kon­se­kvens bli en for­nek­tel­se av den fy­sis­ke siden av Kris­ti kropp. Det kan i det lange løp også skape over­fla­disk­het, for­vir­ring og usunn­het i krist­ne miljø der mye kan bli fly­ten­de og re­la­tivt. Innen visse ram­mer leder Ånden og ska­per mang­fol­dig­het, men man kjen­ner all­tid igjen visse grunn­møns­ter.

- Når Jesus sier til Peter: På denne klip­pe vil jeg bygge min me­nig­het. Mener han da på be­kjen­nel­sen av Jesus som Mes­sias, eller mener han også at han vil bygge sin me­nig­het på per­sonen Peter?

- Det er nok ingen tvil om at det hand­ler om begge deler, både per­sonen Peter og hans be­kjen­nel­se i Mat­teus 16:18. Al­le­re­de pro­tes­tan­ten Oscar Cull­man, som skrev en be­rømt bok om dette for lenge siden, innså dette.

Syv sa­kra­men­ter

- Du peker på skille­lin­jen mel­lom dem som om­fav­ner en sa­kra­men­tal teo­lo­gi og den som ikke gjør det. På de som ser på sa­kra­men­te­ne som en for­mid­ler av Guds nåde, og de som ikke gjør det. Hvor mange sa­kra­men­ter vil du si at vi har?

- Jeg synes man først og fremst bør øke for­stå­el­sen for hva sa­kra­men­te­ne er og hva de inne­hol­der. Da fal­ler en del for­dom­mer og man opp­da­ger en skatt. Så kan man be­gyn­ne å telle. Per­son­lig synes jeg at vi har til­gang til syv sa­kra­men­ter.

Ka­to­likk?

- Hvor går din egen vei? Er det ak­tu­elt for deg å kon­ver­te­re til Den ka­tols­ke kirke?

- I det siste har vi vært inne i en her­lig veks­ling av pas­tor­skap på Li­vets Ord og jeg bru­ker nå mer tid på det in­ter­na­sjo­na­le ar­bei­det og det å skri­ve. Grad­vis kom­mer jeg til å trap­pe ned på ar­beids­tak­ten, men også å jobbe med en­hets­ar­beid. Jeg har nett­opp kom­met til­ba­ke fra en reise til Yongi Chos me­nig­het i Sør-Ko­rea hvor jeg har prekt. Denne uken skal jeg til en kon­fe­ran­se med 2000 ka­to­lik­ker, både pres­ter og lek­menn i Polen. Her skal jeg tale om Ån­dens kraft i evan­ge­li­se­ring. Dette og lig­nen­de ting er min ho­ri­sont nå.

Nød­ven­dig med Li­vets Ord

- Hvis du hadde hatt ditt nå­væ­ren­de stå­sted for 30 år siden, ville du da ha etab­lert Li­vets Ord, eller for­blitt i Svens­ka kyr­kan?

- Jeg er over­be­vist om at vi var ledet av Gud til å star­te Li­vets Ord. Det var nød­ven­dig, men na­tur­lig­vis ikke nok. Uten dette ar­bei­det ville ikke 10.000 per­soner ha gått på vår bi­bel­sko­le i Upp­sa­la og cirka 55.000 per­soner gått på våre sko­ler rundt om­kring i ver­den. Vårt store mi­sjons­ar­beid hadde ikke blitt til. Så er det slik at vi star­tet ut i fra de for­ut­set­nin­ge­ne vi hadde for 30 år siden. Det har vært en fa­sci­ne­ren­de reise.

DAGEN

Ulf Ekman

Svensk teolog og pastor.

Ble ordinert til prest i Svenska kyrkan i 1979.

Startet Skandinavias største frimenighet, Livets Ord, i 1983.

Har drevet et omfattende misjonsarbeid, startet en rekke bibelskoler og har utdannet 10.000 elever ved bibelskolen på Livets Ord i Uppsala. Har også startet friskoler.

Har fire sønner. Den yngste har konvertert til Den katolske kirke.

De senere årene har Ulf Ekman beveget seg i retning de historiske kirkene, blant annet Den katolske kirke.

I mai 2013 overlot han pastoransvaret for Livets Ord til Joakim Lundqvist.

Powered by Labrador CMS