Ulik utvikling i andel kvinnelige prester i Danmark og Norge
Kjønnsbalanse er ønskelig, ifølge Harald Hegstad, kirkerådsleder i Den norske kirke.
Publisert
Sist oppdatert
En fersk rapport viser at andelen kvinnelige prester i Danmark ikke lenger er økende, skriver den danske avisen Kristeligt Dagblad.
Det er likevel bare snakk om en endring fra 59,5 prosent i 2023 til 58,9 prosent i 2024.
Annonse
Siden 2010 har kvinnelige prester vært i flertall, men blant de seneste prestekullene er flertallet menn.
I Norge er situasjonen en annen.
Ønsker balanse
I Den norske kirkes årsregnskap for 2023, leser vi at «kvinneandelen er stigende», med en økning fra 40,2 prosent i 2022 til 42,5 prosent i 2023.
Veksten er størst i den yngre aldersgruppen.
Harald Hegstad, kirkerådsleder i Den norske kirke, mener dette er forventet, da kvinner og menn i dag stiller likt i presteyrket.
– Det er ønskelig at det skal være kjønnsbalanse, og det er vi i ferd med å få, sier han.
At overvekten av menn er større blant eldre prester, mener Hegstad har sammenheng med holdninger som tidligere var rådende og at presteyrket tradisjonelt har vært et mannsyrke.
Annonse
– Siden vi har både menn og kvinner i kirken, er det ønskelig at vi da også har menn og kvinner som prester. Kjønn er ikke en avgjørende faktor for å bli kalt til prestetjeneste.
Ifølge tall tilsendt fra Samordna opptak, er kvinner og menn omtrent likestilt ved landets teologiske studiesteder.
Kirkerådslederen tør ikke spå om vi vil ende opp med et flertall av kvinnelige prester som i Danmark.
– Det er ikke noe som tyder på det, men det er i ferd med å balansere seg, sier han.
Større bredde og folkelig tilslutning
I Danmark ble de første kvinnelige prestene ordinert i 1948. Først i 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert som den første kvinnelige presten i Norge – 13 år etter danskene.
Ifølge sogneprest Eva Holmegaard Larsen har kvinnelige prester vært avgjørende for den danske folkekirkens «uttrykk, bredde og fortsatte folkelige tilslutning», skriver Kristeligt Dagblad.
Hegstad kjenner seg igjen i dette fra norsk kirkelig utvikling.
Annonse
– Kvinnelige prester har nok gitt Den norske kirke et mer folkelig og bredt uttrykk, sier han.
Han forklarer at det lå mye folkelig støtte bak innføringen av kvinnelige prester, og at skepsisen heller lå i indrekirkelige kretser.
Nasjonalkonservativ tendens
Danskene peker på flere mulige trender som kan ligge bak den utjevnende kjønnsbalansen blant danske prester.
I flere år har det vært likevekt i kjønnsfordelingen på danske profesjonsstudier i teologi, men blant det nyeste prestekullet var det flere menn enn kvinner.
Brian Arly Jacobsen, lektor i religionssosiologi ved Københavns Universitet, uttrykker overfor den danske avisen at profilerte mannlige prester kan ha inspirert flere, og at flere unge menn med en bestemt politisk og religiøs profil, spesielt en nasjonalkonservativ tendens, tiltrekkes av kristendommen.
Danske Ole Kjærgaard Madsen er i år prestevikar i Sunnfjord Sogn.
– Jeg har ingen bevis som bekrefter denne tendensen, men jeg har lagt merke til at det har blitt vanligere for personer i kultureliten å snakke mer åpent om kristen tro, sier prestestudenten.
Annonse
Før Hegstad ble kirkerådsleder i Den norske kirke underviste han prestestudenter ved MF vitenskapelig høyskole.
Han har ikke noe inntrykk av en voksende nasjonalkonservativ trend blant teologistudenter, men observerer at dette kan ha sammenheng med at færre unge menn melder seg ut av kirken.
Kirkerådslederen har derimot ikke sett at dette har hatt noen effekt på rekrutteringen i presteyrket.
Et kvinnedominert omsorgsyrke
Da den danske kirke ønsket å tiltrekke seg kvinnelige prester, ble det trukket fram at presteyrket har fellestrekk med de klassiske omsorgsyrkene. Religionssosiolog Jacobsen observerer i Kristeligt Dagblad at menn i dag ikke er like redd for å gå inn i kvinnedominerte omsorgsyrker.
– Mitt inntrykk er at også mannlige prester setter pris på mangfold, kommenterer Hegstad angående norske forhold.
Kirkerådslederen understreker at menn og kvinner er prester på ulike måter, men at dette ikke nødvendigvis har med kjønn å gjøre – heller med personlighet.
