- Ulovlig reservasjonspraksis
- Det virker litt merkelig for meg at generalsekretær i Norges Kristelige Legeforening (NKL) heller ikke har fått med seg at tre helseministre har uttalt i media at en reservasjonspraksis er ulovlig, skriver Therese Utgård.
Kjære Magnar Kleiven, generalsekretær i Norges Kristelige Legeforening (NKL). Jeg skulle ønske du kunne ha holdt bedre rede på fakta i denne saken angående reservasjonsretten.
Jeg ser jo at det kan passe bedre for NKL å gi inntrykk av at en reservasjonspraksis er uimottvistelig lovlig, men det er ikke riktig å hevde dette.
Når generalsekretæren i NKL uttaler at en reservasjonspraksis er lovlig, og henviser til «fellesliste- prinsippet», bør han kjenne til hvordan Helsedepartementet og det nasjonale Helsetilsynet instruerte Fylkeslegen i Telemark angående reservasjons-praksisen i Vinje;
Fra de øverste helsemyndighetene i Norge ble det presisert flere ganger at en fellesliste, eller det at det fins andre leger i kommunen som ikke reserverer seg, ikke fritar en enkeltlege for alle de oppgavene en fastlege skal utføre, deriblant veiledning og forskrivning av prevensjon.
Uten å måtte gå så langt som å sjekke offentlige dokumenter eller ha kjennskap til saken i Vinje, burde det holde at det i 2011 kom et rundskriv fra regjeringen som presiserte at ingen leger hadde hjemmel i loven til å reservere seg.
Det virker litt merkelig for meg at generalsekretær i NKL heller ikke har fått med seg at tre helseministre (Anne-Grete Strøm-Erichsen, Jonas Gahr Støre og Bent Høie) har uttalt i media at en reservasjonspraksis er ulovlig.
Bent Høie har måttet gjenta dette svært mange ganger til reservasjonsleger i den siste tiden, men han taler tydeligvis for døve ører.
Jeg synes også at generalsekretær i NKL bør være seg sitt etiske ansvar som lege mer bevisst.
Det påligger leger et stort ansvar for å gi riktig informasjon når vi uttaler oss i offentligheten, fordi de rådene og den informasjonen vi gir blir lagt svært stor vekt på; folk stoler på leger, og tar for gitt at den informasjonen de kommer med er sann.
Jeg mener at generalsekretæren i NKL her tatt burde seg tid til å sjekke fakta nærmere, før han gikk ut med en lovtolkning som etter mitt syn er tvilsom, og som tidligere, og for få dager siden, har ført til tilsynssaker hos våre kollegaer.
Jeg vil også få lov å kommentere det generalsekretæren i NKL skriver om den angivelige «heksejakten» etter legene i Bø. Siden jeg var en av dem som klaget inn kommuneoverlegene, antar jeg at generalsekretæren også hadde meg i tankene.
Jeg har hele tiden, også i den offentlige klagen, og i min direkte kontakt med begge kommuneoverlegene i Bø, presisert at dette var en politisk motivert klage, som ikke gikk på person, eller på den rent medisinsk-faglige delen av yrkesutøvelsen deres.
Imidlertid mener jeg at en person som frivillig tar en stilling som kommuneoverlege, eller som fastlege for den saks skyld, må kunne stå for den jobben en gjør og det ansvaret som følger med den.
Når en så praktiserer sitt yrke på en slik måte at andre reagerer og lurer på om lovbrudd er begått, er det feil å plassere disse legene i en offerrolle.
De har selv valgt både medisinstudiet og legeyrket, og viser det seg nå at de har bedrevet en ulovlig reservasjonspraksis, må de selv stå til ansvar for dette.
Jeg synes det hører med til historien at ingen av disse legene har fått «tillatelse» av Fylkeslegen til sin praksis. Tvert i mot har nå Fylkeslegen nå, etter at deres reservasjoner ble kjent, opprettet tilsynssak. Det viser vel at min klage ikke var så urimelig?
Når generalsekretæren så uttaler at det ikke har kommet EN eneste klage, er dette feil. Generalsekretæren unnlater å opplyse om at disse legenes reservasjonspraksis ble tatt opp som en egen sak i en interpellasjon i Bø kommunestyre i 2012. Der var det en navngitt kvinne som stilte seg svært kritisk til denne praksisen, hevdet den var ulovlig, og ville at Bø kommune skulle gjøre slutt på den.
Og, som leger og dermed også generalsekretæren må vite, så er det et kjent faktum i helsevesenet at sårbare pasientgrupper sjelden eller aldri klager.
En ufrivillig gravid jente/kvinne, som befinner seg i en livskrise, og i tillegg blir nektet den aborthenvisningen hun ønsker og har krav på av sin fastlege, må vel sies å tilhøre denne gruppen. Også Bent Høie og Fylkeslegen i Oslo bekrefter at abortsøkende kvinner er en svært sårbar pasientgruppe, som sjelden eller aldri klager - og at mørketallene er store.
Jeg ville i denne kommentaren ikke gå så mye inn på argumentasjonen mot en reservasjons-mulighet.
Jeg vil likevel få komme med et utdrag fra et innlegg jeg skrev i Aftenposten 24.11.2013 angående reservasjonsretten:
«Det bør være rom for religion i samfunnet, og det er rom for både Jesus og Muhammed dersom vi respekterer verdiene de begge sto for; likeverd og toleranse. Da kan kristne kjempe for det ufødte foster; ikke med fordømmelse og diskriminering, men med tiltak som faktisk hjelper.
Alle kristne, spesielt de for reservasjonsretten, burde heller kjempe for gratis p-piller til flere unge kvinner, mer økonomisk støtte til gravide studenter, flere mor-barn-sentre og økt tilrettelegging for funksjonshemmede.
Det er tiltak som koster mer - men til gjengjeld hjelper de mot mer enn egen samvittighet.»