SORG: – At så mange forlater vårt kjære Irak, fyller meg med smerte og sorg, sier fader Rooni Yousif, som er prest i den kaldeiske kirke og har ansvar for kaldeerne i Norge og Finland. Foto: Kari Fure

– Umulig å stoppe flukten fra Irak

– De kristne har betalt en høy pris for å bli værende i Irak. Vi kan ikke forvente at de skal fortsette å betale denne prisen, sier kaldeisk prest i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Fader Rooni Yousif er kaldeisk (katolsk) prest i Norge, men er opprinnelig fra Irak. Da han kom hit for tre år siden, sa han i et intervju med Dagen at han trodde det var for sent å snu strømmen av kristne som forlater hjemlandet.

– Altfor mange har allerede reist. De har mistet troen på at de har noen fremtid i Irak, sa han da.

Nå er han enda sikrere på at løpet er kjørt for kirken i Irak.

– Det er ikke mulig å hjelpe kaldeiske kristne til å bli værende i Irak, slik omstendighetene er, med mangel på sikkerhet og stabilitet, sier han og tilføyer:

– Jeg er enda mer overbevist nå om at det jeg sa i 2016 var riktig: Det er for sent for de kristne i Irak.

Kompasset peker ut

Fader Rooni er dermed enig med diakonen Rafael Koupaly som i et intervju med Dagen onsdag, sa at han ikke tror det nytter å prøve å overtale kristne til å bli værende i Irak.

– Folk har bestemt seg. Kompasset peker ut av Irak. De føler seg ikke som borgere av Irak lenger. Alle som kan dra, drar, sa Koupaly, som er diakon i den kaldeiske kirken i Libanon.

Han ser at selv om kristne irakere bor under de verste forhold som flyktninger i Libanon, foretrekker de dette fremfor å dra tilbake til Irak.

Dette ble bekreftet av tobarnsmoren Jasmin Saad, som selv er irakisk flyktning.

– Jeg vil bare glemme Irak. Jeg skal aldri mer tilbake, sa hun.

Barnas fremtid

– Hva hadde de kristne trengt for å bli værende i Irak?

– De trenger trygghet, stabilitet og et liv der de føler at deres menneskelige verdighet blir ivaretatt, svarer fader Rooni.

Han er selv oppvokst i Al Qosh, en kaldeisk landsby i Nord-Irak, ikke langt fra det kurdiske regionsenteret Dohuk. Al Qosh har bare kristne innbyggere og regnes som relativt stabil.

I reportasjen på onsdag sa diakonen Rafael Koupaly at han var sjokkert over at selv fra denne fredelige oasen, utvandrer folk i stort antall.

– Hva er forklaringen på at selv ikke Al Qosh oppleves som blivende sted?

– Folk søker et hjemland der de kan gjenopprette verdigheten og livet slik de ønsker å leve det. De søker ikke minst en bedre fremtid for barna sine, sier fader Rooni.

Sorg og smerte

– Hva føler du når du ser at så mange kristne forlater hjemlandet ditt?

– At så mange forlater vårt kjære Irak, fyller meg med smerte og sorg, svarer fader Rooni.

– Men hva skal de gjøre når de møter så mye motstand og urettferdighet? spør han. – De kristne er alltid de som først må betale prisen når situasjonen tilspisser seg. Hvor lenge kan vi egentlig forvente at de skal være villige til å betale denne prisen?

Norge og Finland

Fader Rooni har ansvar for å ivareta de nær 450 kaldeiske kristne i Norge og er stadig på farten mellom Oslo, Kristiansand, Trondheim og Fredrikstad, som er de byene der det bor flest.

I tillegg er han prest for kaldeerne i Finland.

– Er kirkene like viktige for kaldeerne i diasporaen som hjemme i Irak?

– Ja, kirken er fremdeles svært viktig i folks liv. De har forlatt hjemlandet og prøver å bygge et nytt liv i et nytt land, med ny kultur, språk, tradisjoner og verdier. Kirken er viktig for å hjelpe dem med å takle utfordringene de møter, sier fader Rooni.

– Og selvsagt er kirkens rolle også å formidle Guds ord gjennom messer, undervisning, åndelig veiledning og hjemmebesøk, tilføyer han.

Powered by Labrador CMS