Under 10 prosent stemte ved kirkevalget

Det har knyttet seg spenning til hvor mange som ville stemme ved kirkevalget i år, 10. og 11. september.

Dagen har mottatt en oversikt basert på endelig rapportering fra omlag 80 prosent av soknene.

Ni prosent

De siste årene har rundt 12 prosent av medlemmene i Den norske kirke avgitt sin stemme ved et kirkevalg. Unntaket var rekordåret 2015 da nærmere 17 prosent stemte.

Tallene Dagen har fått fra Kirkerådet viser en valgoppslutning totalt på 8,99 prosent.

Dette er den laveste oppslutningen etter Kirkeforliket og demokratireformen i kirken.

Valgoppslutning ved menighetsrådsvalg var på 8,39, mens valgoppslutning ved bispedømmerådsvalg var på 6,4 prosent.

– Egentlig en høy valgdeltagelse

Jan Arild Holbek, tidligere kirkejournalist i Vårt Land i en mannsalder, sier til Dagen at åtte til 12 prosent egentlig er en høy valgdeltagelse.

– En skulle ha større bekymring for nedgangen i gudstjenestedeltakelse og antall dåp, sier han.

Han mener også at Den norske kirke selv bør ta stilling til om den ønsker en valgordning med en prislapp på over 70 millioner kroner.

– Kan kirken prioritere et slikt valg og kostnadene ved det, spør Holbek.

Digitalt forhåndsvalg

Det har også tidligere vært mulig å forhåndsstemme ved kirkevalget. Fra i år har det imidlertid også eksistert et digitalt tilbud som gjorde at medlemmene kunne stemme hjemme.

– Ved forrige nasjonale valg var andelen som avla forhåndsstemme på 50 prosent. Vi har håp om at nettløsningen skal øke oppslutningen til høstens kirkevalg, sa Kristin Gunleiksrud Raaum til Vårt Land i juli i år.

Hun er kirkerådsleder i Den norske kirke inntil det nye Kirkemøtet velger sin nye leder i april 2024.

Tallene viser at det digitale tilbudet ikke har bidratt til å øke valgoppslutningen.

– Det er overraskende. Det kan virke som det er mange av de samme som stemte digitalt som de som stilte opp fysisk tidligere, sier Holbek.

Ødelegger for hverandre

Nytt ved dette kirkevalget er Frimodig kirke. Jan Arild Holbek tror at de to kirkepolitiske listene Bønnelista og Frimodig kirke har ødelagt for hverandre.

– Det er noen ulikheter mellom dem, men også mye som er sammenfallende. En sammenslåring ville gitt dem større uttelling, sier han.

Holbek tror at Åpen folkekirke svekker sin posisjon.

– Mye av mobiliseringen knyttet til vigselssaken er ikke der lenger og det er sannsynligvis ingen stor oppslutning om omkamp eller å reversere noe i den tematikken, sier han.

Slik er tallene:

Tallene fra menighetsrådsvalg (t.v) og bispedømmerådsvalg (t.h) i de enkelte bispedømmene står nedenfor. Ved bispedømmerådsvalgene er tallene lavest i Oslo og høyest i Agder og Telemark:

Oslo 6,34 og 5,35 %

Borg 7,39 prosent og 5,54 prosent

Hamar 11,6 og 7,28 prosent

Tunsberg 8,15 prosent og 5,77 prosent

Agder og Telemark 10,49 prosent og 8,05 prosent

Stavanger 9,48 prosent og 7,5 prosent

Bjørgvin 8,69 prosent og 6,33 prosent

Møre 10,92 prosent og 7,66 prosent

Nidaros 8,8 prosent og 5,42 prosent

Sør-Hålogaland 9,88 prosent og 5,83 prosent

Nord-Hålogaland 11,54 prosent og 7,6 prosent

– Bare en fiasko

Mellom 75 og 78 prosent av befolkningen har sluttet opp om stortingsvalgene etter år 2000.

Valforsker og professor emeritus Bernt Aardal kalte tidligere i sommer kirkevalget for «et veldig sært valg».

– Om man bruker vanlige mål på kirkevalget, er 12 prosent bare en fiasko, sa han til Vårt Land.

I et kommunestyre- og fylkestingsvalg ville ikke de valgene hatt noen legitimitet, la han til.

Må være mer realistisk

Erling Birkedal har tidligere sagt til Dagen at han vil ha slutt på sammenligningen mellom kirkevalg og de offentlige valgene.

Han har 14 år bak seg på Kirkemøtet, er talsmann for Nominasjonskomiteens liste nasjonalt og står også som førstekandidat for denne listen i Borg bispedømme.

Birkedal mener man må være mer realistisk når det gjelder oppslutningen i kirkevalget, og sier at en sammenligning med idrettsbevegelser kan være mer sakssvarende for Den norske kirke med dens 3,5 millioner medlemmer.

Til Dagen sier Birkedal nå at valget er lavere enn han hadde håpet på. Han tror bispedømmerådsvalget kan være for komplisert for mange av velgerne.

– Folk skjønner ikke forskjell på listene, sier han.