– Undervurderer prisen på omsorgsovertakelse

Helsetilsynets ferske rapport av over hundre saker avdekker rutinesvikt, store mangler og dårlig praksis.

– Jeg er ikke fornøyd med at Helsetilsynet kun konstaterer god praksis i om lag halvparten av barnevernets undersøkelser, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) i en pressemelding.

Hun er bekymret for at alvorlig informasjon glipper og at hjelpetiltakene dermed ikke er tilpasset barnets og familiens situasjon.

– Dette må forbedres hvis vi skal lykkes bedre med å forebygge omsorgsovertakelser og akutte flyttinger, sier statsråden.

Samtidig er hun glad for at rapporten slår fast at det ikke er noen grunn til å hevde at barnevernet griper inn i saker uten grunn.

– De barna som barnevernet overtar omsorgen for, trenger omsorg og beskyttelse, sier hun.

Hoderystende kritiker

Forslaget om å gå gjennom hundre saker i barnevernet fremsatte psykolog Einar C. Salvesen overfor daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i 2015. Bakgrunnen var at han sammen med flere fagfolk hadde tatt initiativ til en bekymringsmelding om barnevernet. Den ble signert av over hundre fagfolk det året. Nå har over 250 signert.

– Undersøkelsen fra Helsetilsynet har likevel ikke tatt for seg det vi har bedt om, sier Salvesen til Dagen.

Han er tilfreds med at det settes kritisk søkelys på hvilke hjelpetiltak som faktisk fungerer, men er forundret over at omsorgsovertakelser ikke blir problematisert.

– Vi ser så mange fagfolk som har vært borti mange saker der barn blir tatt ut av familien uten at man ser omsorgsovertakelsens pris. Det er utrolig at man ikke har fanget opp noen av disse sakene, sier han.

– Man har misforstått begrepet barnets beste når man i flere tilfeller ser ut til å tro at vi kan separere barn fra familien såpass lettvint som dette kan skje i dag.

Håper på KrF

Nå er Salvesen i ferd med å bygge opp Stiftelsen den nasjonale bekymringen om barnevernet. Det gjør han sammen med blant andre menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune, som hadde på trykk et kritisk innlegg om norsk barnevern i Dagen på onsdag, og psykolog Ester Solberg.

– Jeg har inntrykk av at det er store metodiske problemer med hvordan de hundre tilfellene er hentet inn, sier Solberg.

Hun var til stede under presentasjonen av Helsetilsynets undersøkelse på torsdag.

– Hvorfor har man ikke tatt fatt i noen av sakene der lagmannsretten har tilbakeført barn, og der både retten og sakkyndige formidler at det har gått helt galt i tidligere instanser, spør Solberg.

– Man har ikke sett på de verste sakene, mener hun.

Solberg foreslår flere konkrete tiltak for å styrke barnevernet, blant annet personlig ansvar hos saksbehandlere, havarikommisjoner og brukerstyrte tiltakspakker.

– Økonomien må også brukes på en annen måte. I sum lønner det seg for kommunene å plassere barn i fosterhjem framfor å bruke hjelpetiltak og nettverk, sier hun.

Med KrF på vei inn i regjering, håper Solberg også på en ny barne- og likestillingsminister.

– Jeg tror vi trenger en jurist i denne posisjonen, sier Solberg.

– Ingen grunnløse

Seniorrådgiver Mari Holth i Helsetilsynet understreker at de har ønsket en bred involvering i undersøkelsen av barnevernet. Derfor har de også hatt møter med Einar C. Salvesen og andre kritikere.

– Men i mandatet fra Barne- og likestillingsdepartementet er det ikke enkeltsaker som er valgt ut. Kriteriene er basert på andre forhold enn ønsket fra private parter eller andre om bestemte saker, sier Holth til Dagen.

Hun påpeker at Helsetilsynet er et forvaltningsorgan og ikke et domstolsorgan.

– Behandlingen i domstolene er dermed ikke en del av vårt vurderingsgrunnlag.

Seniorrådgiveren fremholder at undersøkelsen er en dokumentgjennomgang.

– Vårt viktigste budskap er at ingen av sakene er åpenbart grunnløse, men avgjørelsen om omsorgsovertakelse er det fylkesnemndene som tar. Utfallet i disse har vi ikke tatt aktivt stilling til.