UNE får kritikk i rapport om kristne konvertitter

Dagen fikk tirsdag ettermiddag tilgang til rapporten om asylbehandlingen av konvertitter og LHBTI-asylsøkere. Rapporten er resultat av et eget punkt i samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre og regjeringen.

Bekymring rundt kvaliteten på asylbehandlingen for muslimer som har gått over til kristen tro, har preget kristne miljøer i en årrekke. Det var KrF som fikk punktet på plass i samarbeidsavtalen.

Den erfarne asyladvokaten Cecilie Schjatvet fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer og co fikk i oppdrag å utrede asylbehandlingen av konvertitter og LHBTI-asylsøkere. Oppdraget ble gitt av UDI, som fikk oppdraget delegert fra Justisdepartementet.

LES OGSÅ: Asyladvokat skal utrede konvertittsaker

UDI-saker

Schjatvet har gått gjennom konvertitt- og LHBTI-saker i UDI fra januar 2012 til midten av 2014. Til sammen var det 179 saker. Av disse var det 139 LHBTI-saker og bare 40 konvertittsaker. Til sammenligning fattet UDI rundt 28 000 vedtak i asylsaker i denne perioden.

I nesten halvparten av de gjennomgåtte LHBTI-sakene fikk asylsøker innvilget opphold.

I konvertittsakene fikk åtte opphold og 32 avslag.

LES OGSÅ: Asylrapport om kristne er ferdig

UNE-saker

Advokaten gikk også gjennom klagesaker i UNE i den samme periode. Der var det 669 saker. Antall saker er langt høyere enn i UDI på grunn av saksbehandlingstid og at asylsøkere med avslag leverer inn omgjøringsbegjæringer.

Av de 669 sakene var det 282 som klaget på UDI-avslag og totalt 387 omgjøringsbegjæringer. 360 av omgjøringsbegjæringene kom fra konvertitter.

Kritikk

I rapporten får UNE kritikk for at det fremstår som om de pålegger konvertitter en viss plikt til å opptre diskré med sin kristne tro ved retur til Iran.

Dette fremkommer i vedtak som Schjatvet har gått gjennom for å kartlegge hvordan asylmyndighetene håndterer konvertitt- og homofilisaker.

LES OGSÅ: Konvertitt vant i lagmannsretten

– Misforståelse

Seksjonssjef Øyvind Havnevik i UNE avviser at de pålegger asylsøkere en viss diskresjonsplikt ved retur.

– Det bygger på en misforståelse av UNEs praksis, sier Havnevik.

– Det er ikke i tråd med internasjonal rett å pålegge noen å opptre på en bestemt både for å unngå forfølgelse. Hvis UNE hadde gjort det, hadde domstolene underkjent våre vedtak. Det gjør de ikke. I den grad domstolene underkjenner UNEs vedtak, er det på andre grunnlag, typisk fordi de er uenig i UNEs vurdering av asylsøkerens troverdighet, sier Havnevik.

Schjatvet viser til enkelte vedtak hun har gått gjennom hvor det er eksempler på at konvertitter som returnerer til Iran foretar visse tilpasninger i måten de praktiserer sin tro og at det å måtte tåle slike begrensninger ikke utgjør forfølgelse.

– Det er mulig at enkelte av våre vedtak formuleres på en måte som kan misforstås, sier Havnevik.

Det er Justisdepartementet som er oppdragsgiver for rapporten. De har bedt om UNEs reaksjon på rapporten.

– Vi har sagt til departementet at vi vil gå gjennom våre standardtekster og se om vi bør formulere oss på en annen måte, sier Havnevik.

– Er det formuleringsslurv og ikke reelt innhold når Schjatvet konkluderer med at dere ber om en viss diskresjon ved retur?

– Jeg vil ikke kalle det slurv. Jeg vil ikke si at det er grunnlag for misforståelse, men tar det til etterretning at det kan leses slik.

– Ikke misforstått

– Jeg har nok ikke misforstått, sier Schjatvet til Dagen.

– Der UNE viser til internasjonal rett, er det ingen uenighet. Men det er en god løsning å se på formuleringene, sier hun.

- Vil rapporten føre til forandring for konvertittene, eller bare endring i formulering og samme avslag?

– Formuleringene er premissene for vedtakene. Premissene i vedtakene er det viktigste som skjer i asylsøkernes sak og som danner grunnlag for om man kan vinne frem med en klage eller ikke.

– Betyr det at UNE har gjort feil, slik at konvertitter kan klage?

– Det kan ikke jeg si, for mitt mandat handlet ikke på å se om utfallet var rett eller galt. Jeg har sett på argumentene. Hvilke kilder benyttes? Hvordan argumenteres det?

Schjatvet har pekt på at UDI kan vurdere å benytte samme metode for konvertitter som for homofile asylsøkere. Praksisen for homofile asylsøkere ble endret etter en høyesterettsdom i 2012, men Schjatvet tror en slik endring ville fått minimale konsekvenser for konvertitter.

I endringen ble det innført en såkalt trinn- for trinnmetode hvor asylmyndighetene skulle finne ut årsaken til at homofile asylsøkere ville holde sin legning skjult ved retur til hjemlandet. Hvis årsaken var frykt for forfølgelse, skulle det medføre at man fikk asyl. Hvis årsaken derimot var at man ønsket å tilpasse seg de sosiokulturelle rammene, fikk man ikke rett til asyl.

Hun peker også på at en gjennomgang av saker ved EU-domstolen kan være opplysende.

– Det kan hende man finner nye spørsmål å stille og en ny følsomhet overfor disse søkerne ved den gjennomgangen, sier hun.

Spørsmål

Schjatvet er også kritisk til UNEs spørsmål som skal avklare om konvertitter er reelle eller ikke.

Malen inneholder en mindre andels kunnskapsspørsmål og de er plassert en stykke ut i medknadsmalen, heter det i rapporten.

Samtidig kritiseres spørsmålene for å ha en for intellektuell tilnærming til å skifte tro.

– Det er en intellektuell tilnærming til konverteringsprosessen. En endring av den kan få betydning for diss personene. Hvis vi vestlige skal konvertere, går vi gjennom en intellektuell prosess. Disse asylsøkerne kommer i hovedsak fra Afghanistand og Iran hvor det legges større vekt på emosjonelle grunner til å tro. Den lange spørsmålslista har emosjonelt fokus passer dårlig. Hvis vil oppdage hvem er konvertitt, trekker vi en intellektuell hatt ned over dem, sier hun.

Intern prosess

Havnevik opplyser at UNE skal gå gjennom rapporten internt.

– Vi vil se på om vi bør gjøre endringer etter å ha en intern prosess. Våre beslutningstakere og saksbehandlere må involveres i dette.

Schjatvet anbefaler enten at UNE endrer sin praksis eller at de endrer praksisnotatet slik at det blir klart at de mener de har et visst rom for å pålegge diskresjon ved retur.

– Vil dere endre praksisnotatet?

– Denne anbefalingen bygger på en misforståelse. UNE pålegger ingen å opptre diskret for å unngå forfølgelse. For øvrig beskriver UNEs praksisnotat vår praksis. Praksis som kan endres. I UNE har vi standardtekster som er ferdigskrevet tekster som brukes i mange avslag. De vil vi vurdere å endre. Ut over det har vi selvstendige beslutningstagere som skriver fritekst som de selv bestemmer. Der kan vi informere dem om det som står i rapporten og om man bør skrive vedtak på en annen måte.

Høye forventninger

I KrF var forventningene høye til rapporten.

– Vi forventer at rapporten peker på svake sider ved asylbehandlingen slik at vi kan få en forsikring om at ekte konvertitter blir ivaretatt. Like viktig er det at Landinfo er oppdatert, sa innvandringspolitisk talsperson Geir Toskedal til Dagen før rapporten kom.

Landinfo er utlendingsmyndighetens enhet som bidrar med fakta om forhold i de ulike landene som asylsøkerne kommer fra.

Tirsdag er det også samling i Nydalen for KrF, Venstre og regjeringspartiene etter samarbeidsproblemer de siste månedene.

– Er det er fordel for KrF at rapporten kommer i dag?

– Jeg tror det kan være med å øke KrFs handlingsrom, sa Toskedal.

Asyladvokat skal utrede konvertittsakerRapport

Asylrapport om kristne er ferdigRapport