Ung religion jubilerer

Hvert år besøker mer enn en million turister fra hele verden det imponerende hageanlegget til Bahai-samfunnet i Haifa. Også mange norske turister og turgrupper tar et kort stopp her, før turen fortsetter til «søndagsskolelandet» ved Genesaretsjøen.

Men hvem er egentlig bahaiene og hvorfor er verdenssenteret deres lagt til en israelsk by?

Forfølgelse

– Grunnen til at senteret vårt ligger her, har med forfølgelse å gjøre. Grunnleggeren vår ble først forfulgt av sjahen i Persia, og da han flyktet vestover, fikk han problemer med tyrkerne. Han måtte flytte fra by til by og endte til sist opp i fengsel og husarrest i Akko, like nord for Haifa, sier indiske Sama Sabit (30), som har fått i oppdrag å vise Dagens korrespondent rundt.

Babs tilhengere ble kalt for babister, og Mírzá Husayn-'Alí var en av de ivrigste.

Guds herlighet

Bab mente at han kom med en «rikere åpenbaring» enn Muhammeds, men han varslet at en «endelig åpenbaring» skulle komme, ved «Guds universelle budbringer».

Etter en tid ble Mírzá Husayn-'Alí overbevist om at han var denne budbringeren og i 1863 presenterte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og tok navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet).

Han sto fram med en lære der enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer sto sentralt. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh og ble kalt for bahaier – de som følger Guds herlighet.

Alle religioner

– Vi anerkjenner at Gud har uttrykt seg gjennom alle religioner opp til nå. Til enhver tid har han åpenbart seg på et nivå som verdens befolkning har vært modne nok til å forstå. Vi tror at Gud manifesterer seg omkring hvert tusende år, og at verden går fremover. Bahá'u'lláh er den hittil siste manifestasjonen av Gud, og vi mener religionen vår er den mest egnede for vår tid, sier Sama Sabit til Dagen.

Rundt oss i hageanlegget svirrer en sverm av frivillige medarbeidere. Alt ser perfekt ut, men likevel børstes det støv av kupler, bed ryddes og flere personer sørger for at grusen i grusgangene ligger helt jevnt.

– Uttrykker hageanlegget noe religiøst?

– Ikke direkte, men ønsket er å skape en meditativ stemning for pilegrimene som kommer hit. Hageanlegget skal også fremheve selve juvelen, som er mausoleet til Bab, sier Sabit.

Mot slutten av livet ble Bahá'u'lláh sluppet ut av fengselet i Akko. Han ble satt i husarrest like ved byen og han fikk anledning til å besøke Haifa og Karmelfjellet noen ganger. I 1891, året før han døde, pekte han ut en gruppe sypresser et stykke opp fjellsiden. Her ønsket han at et gravmæle for Bab skulle bygges.

I 1909 ble levningene av Bab under en hemmelig operasjon flyttet fra Iran til Haifa. Da hadde bahaier skjult disse for sjiamuslimer i rundt 60 år.

Ingen bahaier i Israel

Bahá'í-troen har i dag ingen lederskikkelse på verdensbasis, men styres av et demokratisk valgt råd på ni medlemmer. Dette kalles for Det universelle rettferdighetens hus, og møtes regelmessig ved verdenssenteret i Haifa.

Det er vanlig at de troende møtes i private hjem, men det finnes også forsamlingshus på større steder, også i Oslo. Foreløpig er det bygget sju templer, alle med én kuppel, som symboliserer Guds og menneskehetens enhet. Det finnes lokale troende i nesten alle verdens land, men unntaket er Israel.

– Før han døde, sa Bahá'u'lláh at det aldri skulle opprettes et Bahai-samfunn i Det hellige land. Hvorfor han sa dette, vet vi ikke, men vi følger dette påbudet, sier Sabit.

De 700 frivillige og ansatte ved verdenssenteret er derfor utenlandske statsborgere, som er i Israel for en avgrenset periode.

Velge selv

Sama Sabit tar Dagen med til informasjonssenteret, som ligger litt lenger oppe i fjellsiden. Her fokuseres det på enhet – mellom Gud og menneskeheten, og mellom religioner, menn og kvinner.

I et sirkelformet rom henger sitater fra Bahá'u'lláhs mange skrifter. Blant disse er:

«Kvinner og menn vil alltid være likestilt overfor Gud» og «Alle religioner er inspirert av én himmelsk kilde».

– Vi legger stor vekt på at alle må finne ut hva som er rett for dem. Ungdommer anbefales derfor å lese andre religioners litteratur. Da jeg var 15 valgte jeg å forbli i Bahai-samfunnet, sier Sabit, som har jobbet frivillig i Haifa i fire år.

I hjemlandet hennes, India, er det over to millioner bahaier, og jubileet for Bahá'u'lláhs fødsel vil denne helgen bli feiret med store offentlige markeringer.

Det nest største bahai-samfunnet finnes i Iran, men her blir feiringen mer lavmælt. I religionens opprinnelsesland har bahai-troen vært forbudt siden 1983, og bahaiene utsettes for vilkårlige eiendomsberøvelser, fengslinger og tidvis henrettelser.

Bahai anerkjennes ikke som en egen religion, men medlemmene anses som frafalne fra islam. Flertallet av de rundt 1.500 bahaiene i Norge er iranere som har flyktet fra forfølgelse.

Ifølge nettsiden til Bahai-samfunnet i Norge, planlegges det denne helgen lokale markeringer og feiringer over hele landet.