Ungarn mot høyre
Jeg leser Strømmens bok både med interesse og vemod.
Anmeldt bok:
Øyvind Strømmen
Ungarn: En fortelling om Europa
Humanist forlag 2018, innbundet, 224 sider
--------
Jeg har vært noen ganger i Budapest, og sett Helteplassen, Gellerthøyden, Stefanbasilikaen, det gedigne parlamentet, Dohanysynagogen, borgområdet med storslått utsikt og flotte bygninger. Og Donau, selvsagt, som deler Buda og Pest, men der de mange broene likevel binder byen sammen.
Ungarn er betydelig mindre enn Norge i flatemål, men har en befolkning på ca 10 millioner. Nå er landet lite, både i areal og folketall, mot hva det var, i storhetstiden. Eller rettere; storhetstidene. For det har vært flere.
Ny æra
Men nå er det mange piler som i noen år har pekt mot et illiberalt samfunn, og der demokratiet får stadig vanskeligere kår. Man ser en klar høyredreining med sterke og tydelige islett av brunfarge og antisemittisme.
Ungarn har satt opp sine gjerder og hindret vanskeligstilte flyktninger fra å komme inn. Noen av scenene vi har sett på TV de senere årene, har vært skremmende.
Opposisjonen i Ungarn er urolig, men den er splittet og har for tiden lite makt. Det er Victor Orban og hans parti Fidesz som har så godt som bukta og begge endene. Og ved deres side er partiet Jobbik som er enda tydeligere brunfarget.
Makt og innflytelse
Boken til Strømmen spenner opp et ganske bredt og langt lerret, i og med at han drar leseren med gjennom århundrene, slik at vi får noen glimt av Ungarns lange og stolte historie. Og han fører oss helt fram til våren 2018.
Etter at boken ble skrevet og utgitt, har det vært valg i Ungarn på nytt, og det ble, som ventet, status quo. Orban ser ut til å forsterke sin popularitet og sin makt. Og uroen over ham og hans ledelse stiger både i EU og NATO.
Han setter sine folk inn i både rettsapparatet, mediene, bankene og andre viktige samfunnsinstitusjoner; og på den måten sikrer han seg makt og innflytelse.
Man skal imidlertid ha fulgt nøye med i ungarsk politikk om man skal forstå alt det Strømmen forteller, og alle de navn som her forekommer. Jeg har ikke det. Men det var likevel spennende og lærerikt å lese.
Vi må hjelpe
Utviklingen i Ungarn opptar meg ikke bare som europeer og innbygger i et NATO-land, men også fordi vi er opptatt av krisen i Syria og andre land i Midt-Østen og Nord-Afrika med den fortvilte flyktningstrømmen som har kommet til Europa. Vi må hjelpe, og ikke stenge grensene. Humaniteten tilsier det.
Da blir det utfordrende å legge merke til at Orban og hans kumpaner definerer sitt politiske prosjekt som en bevegelse mot en kristennasjonalistisk stat. Noen har antydet at rent formelt er Orbans parti Fidesz et søsterparti til det norske Høyre.
Men Orbans stemme er ikke som Erna Solbergs. Den ligner mye mer på Marine Le Pen i Frankrike, eller hollandske Geert Wilders.
Vemod
Jeg er også opptatt av Ungarn fordi den organisasjonen jeg får arbeide i, Israelsmisjonen, støtter et arbeid i dette landet, og vi har vært der i ca 125 år mer eller mindre sammenhengende. Vi er kjent med de store utrenskningene av jøder under andre verdenskrigen, og med antisemittismen som slett ikke er ryddet av veien i dag heller.
Etniske og religiøse minoriteter har det ikke uten videre enkelt i dette sentraleuropeiske landet.
Jeg leser Strømmens bok både med interesse og vemod!