Ungarn samler kirkeledere til konferanse om forfulgte kristne

Patriarker, kardinaler, politikere og andre kristne fra en rekke land deltok i forrige uke på en konferanse om forfulgte kristne i Budapest. Konferansen ble arrangert av den ungarske regjeringen.

Statsminister Victor Orbán var selv en av konferansens hovedtalere. Han forsikret deltakerne om at kristne som forfølges for sin tro, har Ungarns støtte.

Samtidig kritiserte han politikere i Vest-Europa for ikke å stå opp for kristne som forfølges for sin tro.

Uttalelsene falt tydelig i god jord hos flere av konferansedeltakerne.

– Jeg vil be europeiske ledere om å erkjenne det faktum at kristne blir forfulgt. Til nå har deres stemme vært for utydelig, sa den kaldeiske erkebiskopen i Erbil, Bashar Warda, ifølge Catholic News Agency.

Satser

På konferansen ble det blant annet opplyst at Ungarn nå bidrar i gjenoppbyggingen av Qaraqosh, den største kristne landsbyen på Ninive-sletta i Nord-Irak. Dette skjer i regi av Hungary Helps, den ungarske regjeringens organisasjon for hjelp til kristne i Midtøsten.

Ungarns sterke satsning på dette feltet vises blant annet ved at de har opprettet en avdeling for forfulgte kristne med 50 ansatte, direkte underlagt statsministerens kontor. De har også en egen statssekretær, Tristan Azbej, som er dedikert til arbeid for forfulgte.

Dagen fikk se den ungarske innsatsen på nært hold, da vi dekket innvielsen av en ny kirke i Nord-Irak i mai.

– Dere kan ha følt dere alene i tider med forfølgelse, men dere skal vite at det er én nasjon som alltid vil stå sammen med dere, og det er Ungarn, sa statssekretær Tristan Azbei i sin hilsen, samtidig som han understreket at Ungarns strategi er å hjelpe forfulgte «der de er».

Advarte mot islamister

På konferansen advarte Victor Orbán mot at mengder av radikale islamister har kommet til Europa gjennom illegal immigrasjon, og at dette kan komme til å endre kontinentet.

I talen understreket han at Europa bare kan reddes hvis kontinentet finner tilbake til sin kristne identitet.

Orbán påpekte også at Ungarn geografisk sett ligger midt i ruten for det han kaller muslimsk migrasjons-invasjon.

– Utgangspunktet for den ungarske politikken, er at vi har rett til å beskytte vår kultur og livsstil, sa han.

Identitetsmarkør

Hvordan tolker vi Victor Orbáns uttalelser om kristne verdier og sterke støtte til forfulgte kristne, kombinert med kritikk av vestlige politikere og radikal islam? Dagen har stilt spørsmålet til Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft.

Skaperkraft har nylig gitt ut boken «Is God a Populist?» som analyserer forholdet mellom kristendom og populisme i Europa.

Kristen arv

Han understreker at han deler engasjementet for å verne om Europas kristne arv og tradisjon.

– Men skal vi ta den kristne arven på alvor, forplikter det til engasjement for alle forfulgte, ikke bare kristne. Derfor blir det ikke troverdig når en engasjerer seg så sterkt for kristenforfølgelse, men er opptatt av å stenge grensene for andre som trenger beskyttelse – og begrunner dette med at en vil ta vare på sin egen kristne tradisjon, fortsetter Håbrekke.

Å ha et engasjement for alle forfulgte, er likevel ikke identisk med naivitet og åpne grenser. Man kan gjerne ønske en streng regulering av innvandringen, presiserer Håbrekke.

– Man kan ikke si nei til flyktninger og forfulgte kun fordi de har en annen religion. Det er dette jeg opplever at ungarske myndigheter og statsminister Orban går langt i å si.

Ungarn var et av landene som i september nektet å gå med på et EU-forslag om å pålegge medlemslandene kvoter for mottak av asylsøkere.

Orbán er også en av få europeiske regjeringssjefer som har støttet Tyrkias president Erdogan i hans ønske om å sende to millioner flyktninger tilbake til kontrollsonen som han vil opprette i Nord-Syria.

– Besnærende budskap

– Har Orbán likevel et poeng når han hevder at vestlige politikere har vært unnfallende når det gjelder kristne som forfølges for sin tro?

– Ja, jeg tror at mange vestlige land har vært for lite opptatt av situasjonen til forfulgte kristne, sier Håbrekke.

– Hva tenker du om den ungarske regjeringens strategi om å hjelpe de forfulgte «der de er», altså i nærområdene i Midtøsten?

– Det er rett at man skal strekke seg langt for å hjelpe flyktninger i nærområdene. Men det vil alltid være noen som trenger å flykte fra forfølgelse. Da må vi dele på byrdene for å hjelpe disse, men det sier Ungarn nei til.

– Hvordan tolker du at Victor Orbán så sterkt vektlegger Europas kristne identitet?

– Det er et besnærende budskap, men så må man se om handling følger ord. Når man ønsker å forsvare den kristne arven gjennom å være lukket overfor omverdenen, bør varsellampene lyse, sier Håbrekke.

– Tydelig fanebærer

Anders Ellebæk Madsen, redaktør i Kristeligt Dagblad, var til stede under konferansen i Ungarn. Han sier til Dagen at han aldri før har sett en slik samling av høytstående kirkeledere.

Han er ikke er overrasket over at det er Orbán som inviterer til denne store konferansen om kristenforfølgelse.

«Han tilhører et segment av politikere på høyrefløyen som for tiden er de tydeligste fanebærerne når det gjelder kampen mot forfølgelse», skriver Ellebæk Madsen i en kommentar i avisen sin og nevner presidentene i USA og Russland som andre eksempler.

– Hvorfor er det nettopp politikere på ytre høyre fløy som omfavner forfulgte kristne?

– Jeg tror for det første at mange konservative er mer grunnfestet i sin religion, sier Anders Ellebæk Madsen på telefon fra Danmark.

Han opplever ikke at det bare er et spill når flere ungarske politikere siterer kristen litteratur fra podiet på konferansen. De fremstår som troverdige.

– Jeg tror mange ungarske politikere er oppriktig bekymret over kristendommens utvikling både i Europa og Midtøsten, sier han.

Nærmest blinde

Ellebæk Madsen tror videre at den europeiske venstresidens likhetstenkning gjør at de ikke helt klarer å skjønne hva som skjer.

– Likhet har vært den store ambisjonen på venstresiden, enten det gjelder mellom sosiale klasser eller mellom religioner. I spørsmålet om forfølgelse tenker man derfor at det er viktig å støtte alle, ikke bare kristne, sier han og fortsetter:

– Venstresiden er nærmest blinde for at den kristne troen fremdeles betyr mye for mange innbyggere i europeiske land. Selv om folk ikke går i kirken, ser mange fremdeles på seg selv som del av en kristen kultur, sier redaktøren, som registrerer at det hovedsaklig er politikere på høyresiden som henvender seg til denne gruppen. Slik har mer sekulære politikere overlatt arenaen til høyresiden.

Han tror også at forklaringen på høyresidens interesse har med islam å gjøre.

«Høyresiden var de som først satte fokus på problemer knyttet til islamistiske kulturer», skriver han i kommentaren i Kristeligt Dagblad. Han påpeker også at «islam passer godt inn i en populær form for identitetspolitikk i vår tid, der kristendom er oss, og islam er dem».

Putin og Assad

Anders Ellebæk Madsen merker seg at mange kirkeledere fra Midtøsten og Nord-Afrika ikke ser ut til å bekymre seg over at de blir støttet av omstridte politikere. Han snakket selv med ti-tolv kirkeledere under konferansen.

– Alle sa at de opplevde Vladimir Putin som sin forsvarer. De var samtidig opprørt over at EU støtter sanksjonene mot Syria og Assad-regjeringen, for uten Bashar al-Assad mente de at det ikke ville vært kristne igjen i Syria.

Ellebæk Madsen håper at den vestlige verden kan få opp øynene for de problemene forfulgte kristne møter.

– Vi bør se på hva vi faktisk kan gjøre bedre når det gjelder forfulgte kristne. Jeg tenker at særlig EU og viktig land som Tyskland og Frankrike kunne gjort mye mer, sier han.