Ungdom i Oppdrag med ny #metoo bevissthet

I siste utgave av organisasjonsbladet Mot Målet er det satt av 11 sider til et tema som omhandler seksuelle krenkelser og #metoo. På to sider forteller en ung kvinne hvordan hun opplevde å være i en asymmetrisk relasjon til en leder hun stolte på.

«Han tok rollen som Gud i livet mitt, ventet at jeg skulle dele alle detaljer om fortid, nåtid og fremtid, og adlyde hans lederskap uten motargumenter,» skriver hun.

Andreas Nordli, som leder UiO, forteller at de valgte å trykke historien fordi den handler om en ung, sårbar jente og om en eldre, mannlig leder. Med andre ord, nokså typisk.

– Historien viser hvordan mangel på relasjonelle ferdigheter samt manglende kompetanse og forståelse kan få alvorlige konsekvenser for et annet menneske, sier han.

Krenkelser i Bibelen

– Dere har satt av 11 sider til å skrive om seksuelle krenkelser og #metoo. Hva ligger bak den prioriteringen?

– For det første ønsker vi å si noe om fenomenet ut fra vårt perspektiv. Der er mange eksempler på seksuelle krenkelser i Bibelen. Sånn sett er det ikke noe nytt under solen. Videre ønsker vi å si noe om hva vi har gjort og gjør for å forhindre at det skal skje.

Det siste året har organisasjonen arbeidet med å forbedre sine retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuelle overgrep. Personalleder Alice Byberg oppylser til Dagen at de forrige retningslinjene var fra 2005 og at det derfor var på tide med en skikkelig gjennomgang.

– Vi hadde også et ønske om å få laget retningslinjer som ikke bare omhandlet håndtering av krenkelsen, men som også omhandler forebygging. Det er her den største endringen ligger. I tillegg var det nødvendig å utvide begrepsbruken, sier hun.

I et intervju med Mot Målet forteller personallederen at det oftest er saker i gråsonen i UiO. Der man tråkker over grenser, men som man mangler språk på å definere og håndtere.

– Kan du utdype det litt mer?

– I UiO har vi en veldig flat struktur. Samtidig er mange av lederne våre unge og aldersforskjellen er derfor liten til den de leder. Dette er faktorer som gjør at det er lett å glemme makten som følger rollen en har. Vi ser derfor nødvendigheten av en større bevisstgjøring rundt dette. Makt og ubalanse av makt i relasjoner har vært tema på alle våre ledersamlinger det siste året. Temaet har også har fått en mer sentral rolle i treningen av nye medarbeidere.

– Språket gjør oss seende

– Har #metoo-debatten blitt en øyeåpner for UiO?

– Det er jeg usikker på, men debatten understreker helt klart viktigheten av åpenhet og god kommunikasjon rundt temaet. Å gi disse handlingene språk, er første steg for å kunne identifisere seksuelle krenkelser når de skjer. Språket gjør oss seende. Jeg tror derfor at en stor del av forebyggingen ligger i å prate og sette ord på hvilket ansvar vi har som leder og hva vi ønsker for våre fellesskap. Det hjelper oss også å se hva som er uakseptabelt.

– Dere har ikke mottatt flere varsler i etterkant av #metoo. Hvordan tolker du det?

– Det er vanskelig å vite hvordan en skal tolke det, men vi er selvfølgelig glade for at det ikke har utløst noen saker.

Snakket om

Andreas Nordli understreker at endring i retningslinjene ikke skjer som en respons på #metoo, men at det er noe de har snakket om de siste to-tre årene.

– Byberg sier til Mot Målet at mange unge ledere i UiO ikke er bevisste den maktrollen de har i relasjoner. Hva gjør dere for å endre på det?

– Vi har snakket om det på alle ledersamlinger. Tormod Kleiven, professor ved VID vitenskapelige høgskole, har vært hos oss og undervist om makt, maktbruk og maktmisbruk. I fjor gjorde vi en kulturundersøkelse i UiO, for å kartlegge hvilken organisasjonskultur vi har med fokus på makt. Da var seksuelle krenkelser en del av det som ble undersøkt. Blant de 150 som ble invitert til å respondere var det ingen som rapporterte om seksuelle overgrep i vår organisasjon. Det er vi utrolig glade for.

Tett på

– På basene til UiO bor gutter og jenter tett på hverandre. Hvilke regler har dere der?

– Jeg har aldri tenkt at det er behov for mange absolutte, tydelige regler ut over klassisk kristen etikk. Men for eksempel i mentorsamtaler er vi opptatt av at jenter skal snakke med en kvinnelig mentor. Det samme gjelder for guttene. De skal kunne snakke med en mann. For oss er det opplagt at det må være slik.

Det er en regel i UiO at de som går på disippeltreningsskole ikke får lov til å bli kjærester med hverandre. Men om to medarbeidere finner hverandre, er det helt greit.

– Det er et betydelig antall ekteskap som er inngått som et resultat av misjonstjeneste i vår organisasjon, sier han og ler.

God plass

Kleiven synes det er bra at UiO gir temaet om seksuelle krenkelser og #metoo god plass. Han tror at organisasjonen ved å gjøre det signaliserer at de vil ta et oppgjør med grenseoverskridende adferd innen organisasjonen.

– Hva er typisk gråsone-saker i kristne organisasjoner?

– Det kan dreie seg om saker der man tråkker over andres grenser på en subtil måte. Det er ikke nødvendigvis straffbare forhold, men det kan være en måte å oppføre seg på som gjennom ord og fysiske handlinger overser den andres eiendomsrett til sine personlige grenser. I kristne sammenhenger har vi tidligere hatt en kultur hvor den kristne, mannlige lederen i noen sammenhenger har inntatt en faderlig rolle i forhold til yngre og til kvinner. Det er i seg selv et dårlig utgangspunkt hvis man skal unngå å tråkke over andres grenser.

– Hvor bevisste er kristne organisasjoner på maktforhold og asymmetriske relasjoner?

– Dette er tema som det har vært jobbet godt med over lengre tid i mange kristne organisasjoner og i kirkelig sammenheng. Det er ikke dermed sagt at bevissthetsnivået i daglig praksis er tilstrekkelig til stede. For å oppdage og avdekke om vi misbruker makt mot andre, trengs det en styrket åpenhets- og tilbakemeldingskultur. Der må vi hjelpe hverandre, sier Kleiven.