Unge arabere velger israelsk siviltjeneste

Israels første statsminister, David Ben-Gurion, fritok israelske arabere for militærtjeneste. De skulle slippe å måtte velge mellom troskap mot staten Israel og deres arabiske brødre.

Noen arabere tjenestegjør likevel som frivillige i hæren, men de siste årene er det særlig den israelske siviltjenesten, Sherut Leumi, som har tiltrukket seg arabiske unge.

– For fem år siden var det bare 600 unge arabere som jobbet som frivillige i siviltjenesten. Nå er tallet økt til 4.500, sier Sar-Shalom Gerbi, nasjonal leder for Sherut Leumi.

Uvurderlig innsats

– Vi forsøker å plassere flest mulig av dem i sine lokalmiljø. De bor hjemme og jobber til beste for innbyggerne i samfunnet de kommer fra, sier Sar-Shalom Gerbi til Dagen.

Han sier at de arabiske frivillige hjelper israelske arabere som strever med å forstå krav og rettigheter i det israelske samfunnet. Samtidig hjelper de israelske myndigheter med å bedre tilbudet til den arabiske befolkningen.

– Innsatsen deres er uvurderlig, sier han.

Ifølge siviltjenestesjefen driver de ingen aktiv rekruttering av unge arabere, men mange sivilarbeidere anbefaler tjenesten til venner og familie.

Fordeler

De fleste israelske arabere ser positivt på fritaket fra å avtjene verneplikt. Men fritaket medfører også at de går glipp av økonomiske og sosiale goder som er knyttet til avtjent verneplikt.

De som utfører siviltjeneste mottar mange av de samme fordelene som de vernepliktige, både i løpet av tjenesten og i ettertid. Dette inkluderer:

– Rundt 2.000 kroner i stipend hver måned så lenge tjenesten varer.

– Bolig i tjenesteperioden til de som trenger det.

– Gratis togreiser og rabatt på bussreiser.

– Sosiale programmer som inkluderer helgeturer, undervisning i fag knyttet til jødedom, samt en del andre fag.

– Et pengebeløp etter endt tjeneste som kan brukes til utdanning, nedbetaling av boliggjeld eller bryllyp.

Integrering

Det aller viktigste er likevel at utført nasjonaltjeneste på mange måter er inngangsbilletten til israelsk arbeids- og samfunnsliv.

– Hele 85 prosent av araberne som har gjennomført siviltjenesten har i etterkant lykkes på arbeidsmarkedet. Det store flertallet er godt integrert i samfunnet, sier Gerbi.

Han er klar over at mange av de arabiske sivilarbeiderne lar seg lokke av de mange fordelene, men han synes ikke dette er et problem.

– Det viktigste er resultatene, og disse er vi kjempefornøyd med. Jeg tror flertallet av sivilarbeiderne både motiveres av fordelene de kan oppnå og av at de kan bidra positivt til sine egne lokalsamfunn, sier siviltjeneste-lederen.

Vil bidra til samfunnet

I den store bygningen til Innenriksministeriet i Jerusalem møter Dagen 20 år gamle Bara'a Abed. Hun innrømmer at fordelsprogrammene var en hovedgrunn til at hun meldte seg til siviltjeneste.

– Jeg vokste opp på en institusjon og følte meg ofte ensom i oppveksten. Jeg drømte om å melde meg som frivillig i Israels hær (IDF) og bli en del av et fellesskap der, men det ble med drømmen, sier hun.

Da hun nylig giftet seg, flyttet hun til Jerusalem. Her ble hun klar over muligheten til å gjøre siviltjeneste istedet.

– Jeg diskuterte dette med mannen min og vi ble enige om at dette kunne passe for meg i den livssituasjonen jeg er i nå, sier hun.

Hun sier samtidig at hun har et ønske om å være med på å bygge det israelske samfunnet.

– Jeg føler lojalitet til Israel, for jeg ser hvor mye bra samfunnet utretter for innbyggerne, sier hun.

Hun er klar over at mange arabere i Jerusalem sterkt misliker valget hennes, men hun velger å ignorere dette.

– Det får bli deres problem. Jeg har tatt et valg som føles riktig for meg, sier hun.

Opplever motstand

«Mohammed» (21) bifaller Bara'as uttalelser.

– Også jeg føler meg lojal overfor den israelske staten, så jeg har ingen problemer med å tjenestegjøre i Sherut Leumi, sier han.

Både han og Bara'a jobber ved Innenriksministeriets kontor i Shuafat, øst i Jerusalem. Her bistår de lokale arabere som kontakter myndighetene med spørsmål om reisedokumenter, søknadsskjemaer og lignende.

«Mohammed» sier han stortrives i jobben og at han har opplevd stor personlig utvikling det siste året. Men han er i større grad enn Bara'a forsiktig med hvem han deler informasjon med. Han ønsker verken å ha bilde av ansiktet eller sitt egentlige navn på trykk i Dagen.

Bare den nærmeste familien og noen få venner vet at arabiske «Mohammed» frivillig har meldt seg for å utføre israelsk siviltjeneste.

– Hva gjør du hvis venner og slektninger tropper opp på innenriksministeriets kontor og finner deg der?

– Det er ikke noe problem så lenge de tror at jeg jobber her som en vanlig ansatt. Noen ville imidlertid reagert sterkt dersom de visste at jeg frivillig tjente den israelske staten, sier han.

Svikere

Sar-Shalom Gerbi sier at han er klar over at flere av de arabiske sivilarbeiderne opplever trusler.

– Det er et problem at arabiske Knesset-representanter offentlig har kalt sivilarbeiderne for svikere. Noen er i senere tid blitt utvist fra arabiske skoler, mens andre er blitt truet på livet, sier han.

Han vil imidlertid ikke hause opp problemet.

– Så langt har truslene fra arabere ikke gitt tragiske utfall, sier han, og viser til at trusler også kommer fra ultraortodokse jødiske miljøer.

– Jeg har selv bakgrunn fra et strengt ultra-ortodoks miljø og er blitt truet på livet flere ganger. Mange i miljøet er sterkt i mot staten Israel, og de føler at jeg ved mitt arbeid har sviktet både dem og de religiøse tradisjonene, sier han.

Han han sett seg nødt til å installere avanserte alarmersystemer i boligen sin.

Regionale forskjeller

Det er imidlertid store regionale forskjeller. Bare 800 av de 4.500 arabiske sivilarbeiderne kommer fra Jerusalem eller andre områder i sør.

– Det store flertallet kommer fra områder nord i Israel. Her er allerede flertallet av araberne godt integrert i Israel og ulike folkegrupper lever fredelig side ved side. Her har vi også et visst samarbeid med lokale arabiske ledere, sier han.

I Jerusalem-området opplever han at religiøse og politiske ledere sterkt advarer mot siviltjenesten og sammenligner denne med militærtjenesten.

– Det er viktig for oss å få frem at vi er noe helt annet, og at de som frivillig gjør en innsats gjennom oss, kan slutte på dagen, sier han.

Flest muslimer

I den israelske hæren er druserne en av de største ikke-jødiske grupperingene, sammen med blant andre frivillige kristne arabere. Det finnes også muslimer i hæren, men de fleste av disse er beduiner, som tradisjonelt har hatt et godt forhold til staten.

– I siviltjenesten er det motsatt. 70 prosent av araberne er muslimer, deretter kommer drusere og kristne, sier Gerbi.

Stortrives

«Mohammed» og Bara'a sier de har stortrivdes som frivillige i ministeriet.

– Det månedlige stipendet er mye lavere enn lønnen jeg hadde før jeg ble sivilarbeider, men jobben har vært mer interessant. Jeg har hjulpet lokale arabere, samtidig som jeg for første gang har blitt kjent med jøder. Jeg har til og med lært om de jødiske høytidene, noe jeg ikke hadde peiling på tidligere, sier «Mohammed».

Etter ett år som frivillige, ønsker begge nå å fortsette i Innenriksministeriet, men nå som lønnede arbeidere.

Hagit Tsur, direktør for ministeriets arbeid i Øst-Jerusalem, er ikke helt avvisende til dette.

– Vi har for tiden 50 sivilarbeidere og mange av disse gjør en formidabel innsats. Men først nylig er vi begynt å tenke på siviltjenesten som en rekrutteringsarena for fast ansettelse. Om «Mohammed» og Bara'a får jobb hos oss, avhenger av hvor mange ledige posisjoner vi har, sier hun.

Direktøren understreker at begge uansett har fått verdifull erfaring og vil stå sterkt i konkurranse med andre søkere på arbeidsmarkedet.