Unge kristne bygger teologien sin på lovsangstekster

Denne helgen samles rundt 1000 barne- og ungdomsledere fra frikirkelige sektor på konferansen Gi Jesus Videre i Q42-kvartalet i Kristiansand, pinsemenighetens store bygningskompleks sentralt i sørlandsbyen.

Det er andre gang konferansen avholdes. Først gang var i 2019. Linda Andernach Johannesen er prosjektleder for Gi Jesus Videre og sentral både i forberedelsen av konferansen og gjennomføringen.

Hun jobber til daglig i Misjonskirken Ung og har merket seg forskeren Roald Zeifferts forskning om at mange ungdommer sjelden leser i Bibelen og at de oftere bygger sin teologi på lovsangstekster enn skriftord. Han har vært seminarholder i helgen.

Funnene hans samsvarer med utviklingen i Sverige. Den svenske avisen Dagen skrev nylig om en undersøkelse der det framgår at lovsang rangeres som viktigere enn forkynnelse og bibeltekster når ungdom skal oppgi hva som påvirker troen deres mest.

Voksnes ansvar

– Jeg kan se for meg at dette ikke bare gjelder ungdom. Det er nok mange foreldre og besteforeldre som heller ikke leser jevnlig i Bibelen, sier Johannesen som ikke vil gjøre ungdommen til skyteskive og mener det uansett er voksne som har det største ansvaret.

– Ungdommen har jo lært av noen, så hvis noen skal pekes på, er det foreldregenerasjonen og ledere i menighetene, sier Johannesen og fortsetter:

– Denne konferansen har som bakteppe at mange unge forlater troen. Derfor trenger vi å utruste oss selv til å gi Jesus videre. Vi kan ikke bare beklage at de forlater menighetene. Vi voksne må se oss i speilet og spørre oss hvorfor det skjer. Hva er det vi ikke har formidlet og som gjør at de blir borte, spør Johannesen.

– Jeg kan se for meg at dette ikke bare gjelder ungdom. Det er nok mange foreldre og besteforeldre som heller ikke leser jevnlig i Bibelen, sier Johannesen som ikke vil gjøre ungdommen til skyteskive og mener det uansett er voksne som har det største ansvaret.

Undersøkelser viser at 8 av 10 som sier de tror, har minst én forelder som er kristen og kirkeaktiv.

Ut fra Zeifferts materiale er det åpenbart at foreldres menighetstilknytning er av største betydning. Under 1 prosent av 661 spurte hadde foreldre med en ikke-kristen tro. Én kristen ungdom hadde en far med en annen religiøs tilknytning, tre en mor med annen tro.

Mor viser seg ellers å være den aller viktigste påvirkeren for kristen ungdom.

Deltakerne i forskningsprosjektet fikk på en skala fra 1 til 5 i oppdrag å rangere hvor viktige ulike personer og andre faktorer har vært for at de tror. Tallet 1 angir lav viktighet, 5 stor viktighet.

Når Zeiffert har spurt hva eller hvem som har hatt størst betydning, scorer mor høyest. Hun har fått en gjennomsnittlig score på 4,4.

Deltakelse på kristne leirer oppgis som nest viktigst, med 4,26, mens fars påvirkning ligger på 3.-plass med 4,23. Også menighet, lovsang, barne- og ungdomsarbeid og forkynnelse rangeres høyt og er inne på 4-tallet.

Dernest følger besteforeldre, venner og prest høyt oppe på 3-tallet, mens bibellesning, voksenledere, åndelige opplevelser, søsken og annen familie kommer langt ned på 3-tallet. Alt dette regnes likevel i undersøkelsen som viktige påvirkningsfaktorer når troen dannes hos ungdom. Lovsang ligger på en 5.-plass på lista, bibellesning er på 11.-plass – med betydelig lavere score.