Unge menn bruker Bibelen mer enn unge kvinner

I en ny rapport, utarbeidet av KIFO i samarbeid med Det Norske Bibelselskap, har forsker Tore Witsø Rafoss analysert nordmenns bibelbruk basert på foreliggende, kvantitative data.

Rapporten viser blant annet at de eldre leser mer i Bibelen enn de yngre, men også unge menn skiller seg ut som en gruppe som leser mye.

– Tradisjonelt sett har det vært slik at de eldre leser mer enn de yngre og kvinner leser mer enn menn. Men når vi går ned i alder ser vi at det endrer seg. Menn under 25 år leser mer i Bibelen enn unge kvinner. Dette må vi finne ut mer om, sier generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Witsø Rafoss mener også at dette må forskes mer på.

– Det er et oppsiktsvekkende funn og det er uklart hvorfor. For rundt 30 år siden leste kvinner betraktelig mer i Bibelen enn menn. Det gjør de ikke lenger. Over det hele er det nå ganske likt mellom kjønnene, sier forskeren ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Mongstad-Kvammen forteller at det vil bli viktig for Bibelselskapet å gjøre kvalitative undersøkelser blant ungdom som tilhører kristne trossamfunn.

– Vi må se på hva de tenker om Bibelen og bibelbruk og hva som gjør det lett eller vanskelig for dem. Det er strategisk viktig å finne ut av, sier hun.

Frikirkelige leser mer

– Det er opplagt at bibellesning spiller en mye mer sentral rolle i frikirkene enn i Den norske kirke og Den katolske kirke, sier Witsø Rafoss.

Selv om Pinsebevegelsen og andre frikirkelige trossamfunn kun utgjør 4,7 prosent av befolkningen i Norge, utgjør de ifølge rapporten 27,9 prosent av dem som leser Bibelen ukentlig.

– Mens 10 prosent av medlemmene i Den norske kirke sier de leser i Bibelen ukentlig, sier 86 prosent av pinsevennene det samme. Det er et veldig tydelig og interessant funn, sier Witsø Rafoss.

Blant de som tilhører andre frikirkelige trossamfunn sier 60 prosent at de leser i Bibelen ukentlig.

– Det kan være grunn for oss andre å se på hva Pinsebevegelsen og frikirkene gjør, sier Mongstad-Kvammen.

Siden tre av fire nordmenn er medlem av Den norske kirke (Dnk), utgjør de 10 prosentene likevel en relativt stor gruppe av befolkningen. Blant nordmenn som leser jevnlig i Bibelen, er 65 prosent medlemmer av Dnk.

– Ønsker å motivere

Rapporten er starten på et større forskningsprosjekt Bibelselskapet ønsker å gjøre i samarbeid med KIFO om bibelbruk i Norge.

– Det har vært viktig for oss å finne ut hva vi har av kunnskap om nordmenns bibelbruk, fordi vi sammen med alle kirker og kristne organisasjoner ønsker å finne strategier og motivere folk til å bruke Bibelen, sier Mongstad-Kvammen.

Rapporten ble lansert under Bibelselskapets representantskapsmøte mandag ettermiddag. Mongstad-Kvammen mener at etter å ha fått denne oversikten over alt som har vært av kvantitative undersøkelser, blir det fremover viktig å finne ut mer om hvorfor og hvordan folk bruker Bibelen.

– Vi må finne ut hva som er motiverende og demotiverende. Hvorfor leser folk i Bibelen og hva mener folk om Bibelen? Det sier ikke denne rapporten noe om, sier hun.

Bibelselskapet ønsker i samarbeid med KIFO å gjennomføre flere kvalitative studier rundt bibelbruk.

– Vi trenger mer forskning på bred bibelbruk og ikke bare på lesning og hvor mye man leser. Planen er å gjennomføre både kvalitative undersøkelser og på sikt nye kvantitative undersøkelser med mer statistikk, sier Witsø Rafoss i KIFO.

Høyt utdannede leser mest

KIFOs rapport viser at andelen som leser i Bibelen øker med utdanningsnivå, og de som leser mest er de med høyest utdanning.

– Dette er overraskende, jeg trodde kanskje det ikke var sånn, sier Mongstad-Kvammen.

Også Witsø Rafoss synes dette med utdanning er spesielt.

– Det er en forventning om at folk med høyere utdanning er mindre religiøse, men hvis man ser på bibellesning øker det med utdanning. Det er et interessant funn som går imot en del forventninger og tidligere forskning, sier han.

Forskeren tror en årsak til dette kan være at andelen som kaller seg «bekjennende kristne» også øker i takt med høyere utdanningsnivå.

– Det er spesielt de som regner seg som bekjennende kristne som leser mye i bibelen. Andelen bekjennende kristne øker med utdanning. De som har høyest utdanning, som doktorgrad, er de som leser mest. Der er det også en stor andel bekjennende kristne, sier Witsø Rafoss.

Han mener man må skille mellom de som kan kalles aktive og passive kristne hvis man skal undersøke sammenhengen mellom religiøs tro og utdanning.

– Blant de med høyest utdanning finner vi både den største andelen bekjennende kristne, men også den største andelen ateister. Det blir en polarisering i forhold til tro.

Lite forskjell på bygd og by

Witsø Rafoss forteller at det ifølge analysen ikke spiller så stor rolle om man bor i tettsted eller by når det gjelder bibelbruk.

– Man tenker ofte at det er mer religiøsitet på små steder, men det ser vi i liten grad her, sier han.

Unntaket er hovedstaden der det er få som leser i Bibelen. Mongstad-Kvammen mener det er viktig å sette søkelyset på bibelbruk i Oslo.

– Oslo blir veldig viktig for kirkene. Det er byen i Norge med flest folk. Det er også en global trend med urbanisering. Mestedelen av verdens befolkning bor etter hvert i de store byene. For kirkene og oss som driver med bibel blir de store byene viktigere og viktigere, sier hun.

Selv om rapporten viser lite forskjell mellom bygd og by er det fortsatt store regionale forskjeller på bibelbruk.

– Det tradisjonelle religiøse kartet i Norge står seg sterkt. Ett tydelig funn er at Aust-Agder, Vest-

Agder og Rogaland virkelig fortsatt fortjener navnet bibelbeltet. Det er helt klart i disse fylkene bibelen leses mest, sier Witsø Rafoss.