Unge politikere skremt av retorikk for dødshjelp
Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener innføring av aktiv dødshjelp er et «skremmende signal for et samfunn å sende til sårbare grupper».
Stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Tore Storehaug (KrF) ønsker å lage en felles front mot aktiv dødshjelp på Stortinget og oppfordrer flere stortingsrepresentanter til å bli med.
– Menneskeverdet er ukrenkelig, sier Tybring-Gjedde til Dagen.
– Hvilke partier er det som vil slutte seg til den fronten?
– Mange politikere på tvers av partier er svært skeptisk og negative til aktiv dødshjelp. De er redd for hva som skjer hvis man normaliserer aktiv dødshjelp som en del av tjenestetilbudet. Flere er bekymret for at livets verdi skal veie mindre i de livsfasene hvor vi er tidvis mer avhengig av andre.
Når jeg sier felles front, så mener jeg at det at viktig at vi har tydelige stemmer slik at vi ikke glir etterforforkjemperne for aktiv dødshjelp, sier Tybring-Gjedde.
Retorikk og aktiv dødshjelp
Dagen skrev i går om en forskningsartikkel fra Clapham Instituttet i Sverige, som har undersøkt debatten rundt aktiv dødshjelp i Nederland, Canada og delstaten Oregon. Den fant tre likhetstrekk i argumentasjonen: moralsk berettigelse, renvaskende sammenligninger og bruk av forskjønnende omskrivelser.
– Argumentet om at man lider en smertefull død brukes ofte, og da tenker man gjerne på fysisk smerte. Der har man utviklet mye smertelindring, og gir en god behandling til terminalt syke pasienter, sier Tybring-Gjedde.
Hun sier det er at veldig sjeldent at smerte er den største utfordringen.
– Smerte er langt nede på listen av årsakene til at man ønsker aktiv dødshjelp. Øverst på listen står det at man ikke ønsker å være en belastning for andre. Mennesker er sosiale vesener og lever i samspill med andre. Hvordan andre tenker om oss påvirker oss. Retorikken om aktiv dødshjelp som smertelindring faller på faktagrunnlag, sier Høyre-politikeren.
– Argumentene går ikke opp
Tore Storehaug, stortingspolitiker for Kristelig Folkeparti, sier at argumentene for aktiv dødshjelp ikke går opp.
– De snakker om friheten til å bestemme over eget liv, samtidig som de foreslår å innføre Oregon-modellen, der man kun får assistert selvmord hvis man skal dø innen seks måneder. Hvis det handler om frihet, hvorfor skal man da begrense retten til de som har seks måneder igjen å leve? Hvor skal man sette grensen?
Storehaug mener forkjemperne også må snakke om ansvaret de pålegger den enkelte når de går bort fra «livets ukrenkelige verdi».
– Argumentene deres bygger på et misforstått menneskesyn, der det at vi er avhengige av hverandre, blir en svakhet og ikke en styrke, sier Storehaug.
Folkelig flertall
I Norge ønsker nærmere åtte av ti nordmenn å innføre assistert selvmord. Et flertall av helsearbeidere er likevel imot. Dette fremgår i undersøkelsen NOBAS har gjort om nordmenns holdning til bioetiske og medisinsk-etiske spørsmål. Universitetet i Oslo står bak undersøkelsen.
– Legger slike tall press på dere som politikere?
– Det legger press på oss for å delta i debatten. Frihet til å dø er et lokkende argument. Men hvem skal ha denne friheten? Det påvirker grupper som føler at livet har en dårlig verdi. Forkjempere av aktiv dødshjelp kan ikke slippe unna alle etiske motargumenter ved å be om offentlig utredning. Hva gjør man med det faktum at ingenting er sikkert i livet? spør Tybring-Gjedde.
Storehaug legger til at flertallet har vært for aktiv dødshjelp over lengre tid.
– Hvis man ser på de som er nært på disse dilemmaene, og ser på de faktiske forholdene, så er de imot, sier Storehaug.
Taushet blir gjennomslag
Undersøkelser både i Canada og Nederland viser at helsepersonell ble mer positive til aktiv dødshjelp etter innføringen av loven?
Når man normaliserer noe så blir flere positive. Man ser også skråplanseksempler, hvor rettigheten presses et hakk videre. Det er ikke en logisk avgrensning av denne retten til å dø, sier Tybring-Gjedde.
– Dette er en typisk sak der det er avgjørende at de som vanligvis er tause, står opp for menneskeverdet, sier Storehaug.
– Tausheten fører til gjennomslag?
– Ja, vi må inn i debatten og legge premissene for hvordan debatten skal føres. Det vises også saken deres. Forkjemperne definerer enkelte liv som meningsløse, i stedet for at alt liv har mening, sier Storehaug.
«Meningsløse liv»
Hun stiller seg også kritisk til argumenter om at enkelte lever meningsløse liv eller kan få en uverdig død.
– Menneskeverdet er mer verdt enn de følelsene og tankene vi som mennesker har hvert sekund. Livet består av dødelighet, ensomhet, glede og sårbarhet. Vi må ikke relativisere menneskeverdet, og la oss overbevise at et misforstått frihetsbegrep. Selvbestemmelsesrett er en grunnleggende i rettighet i helsetjenesten, men det forutsetter at man har en ukrenkelig menneskeverdi, sier Høyre-politikeren.
Hun håper politikere kan klare å kjempe mot innføringen av aktiv dødshjelp i Norge.
– Og at vi har nyanserte og gode stemmer. Jeg tror at aktiv dødshjelp debatten er en debatt hvor folk i større grad forstår hvilke hensyn som ivaretas. Vi prøver å ivareta hensynet til sårbare mennesker, og ikke ha lover som skiller mellom ulike mennesker, sier Tybring-Gjedde.