Universitetslektor i USA viste et maleri av profeten Muhammed – fikk sparken
En student mente forelesningen var islamofobisk og klaget til universitetet. Det ledet til at kunstprofessor Erika López Prater mistet jobben.
Under en forelesning ved Hamline University i USA – som er en privat utdanningsinstitusjon i delstaten Minnesota med fokus på kunst – viste Erika López Prater frem et maleri fra 1300-tallet av profeten Muhammed.
Det skriver New York Times.
I forkant advarte Prater studentene om at hun skulle vise tegninger og malerier av flere religiøse skikkelser, Muhammed inkludert.
De som ønsket kunne forlate forelesningen.
– Uvirkelig
Èn student klaget. Flere muslimske studenter støttet imidlertid klagen, inkludert flere som ikke hadde vært til stede.
Studenten Aram Wedatalla var en av dem som reagerte på Praters kunsthistoriske forelesning, skriver studentavisen The Oracle:
– Hele seansen var uvirkelig. Som svart muslim føler jeg ikke at jeg hører hjemme i et fellesskap der de ikke verdsetter meg, og der de ikke viser meg samme respekt som jeg viser dem, sier hun til studentavisen.
Dagen derpå ba Prater studenten om unnskyldning via e-post, men saken fortsatte å eskalere.
Dermed mistet hun jobben.
«Hensynsløst, respektløst og islamofobisk»
Universitetsledelsen ved Hamline fastslår at respekt for religiøse forskjeller har forrang fremfor den akademiske friheten:
Skolens visepresident for fortreffelig inkludering, David Everett, beskriver foredraget som «uten tvil hensynsløst, respektløst og islamofobisk» i en intern epost ifølge New York Times.
Akademikere til unnsetning
Siden har saken spredd seg og vekket stort engasjement. En rekke amerikanske og internasjonale medier har plukket opp saken.
En internasjonal gruppe av akademikere og studenter som spesialiserer seg på islamsk historie, studier og kunst har nå skrevet et åpent brev til skolen der de krever Prater gjeninnsatt.
Gruppen, som inkluderer både muslimer og ikke-muslimer, poengterer at Praters begrunnelse for å vise Muhammed er faglig berettiget.
Brevet har også fått over ti tusen underskrifter.
I brevet står det blant annet:
«Det er vår forståelse at professor López Prater bemerket i pensum at slike bilder ville forekomme i kurset, at visningen og diskusjonen var valgfri, og hun sa tydelig ifra både før og etter at bildet ble vist for klassen. Studenten som klaget ble ikke gitt én, men flere muligheter til å forlate undervisning»
Brevet konkluderer med at Praters har gjort mer enn forventet i forsøk på å informere klassen.
Viktig å vise tegningene
Selv i Norge har saken vekket reaksjoner.
Overfor kulturavisen Subjekt er samfunnsdebattanten Espen Goffeng tydelig oppgitt.
Den tidligere universitetslektor ved Universitetet i Oslo mener det må bli en slutt på å gi akademikere sparken for å gjøre jobben sin eller ytre sine meninger.
Han savner også at ledelsen stiller opp.
– Man har ikke noe ansvar for elevenes intellektuelle og følelsesmessige sikkerhet. Universitetet er bygget spesifikt til å ikke ta ansvar for slike ting. Det er bygget for å være intellektuelt utfordrende. Gjør man ikke det, har ikke stedet noen funksjon lenger, sier Goffeng, som ellers er knyttet til tankesmien Agenda.
Subjekt spør senere hvorfor man absolutt skal vise tegninger som støter og provoserer.
– Før alt dette skjedde var det ikke slik at man absolutt ikke måtte vise tegningene. Men etter at dette har skjedd, har det blitt veldig, veldig viktig å vise slike tegninger.