Uroen fortsetter i NLM

I snart to år har uro preget Norges største misjonsorganisasjon, Misjonssambandet. Det begynte med at kontrollkomitéen i organisasjonen på forsommeren 2020 mottok et varsel om tillitskrise basert på «10 ulike fortellinger om maktmisbruk».

I august samme år tok Endre Stene et kraftig oppgjør med ledelsen i NLM i en kronikk. Stene er forkynner og tidligere leder av valgkomiteen. I kronikken hevdet han at lojaliteten til egne ledere er så sterk at internkritikk knapt eksisterer. Dette avviste generalsekretær Øyvind Åsland.

Avdekket svakheter

I en rapport som ble lagt frem i desember 2020 avdekket kontrollkomiteen svakheter i måten varslingssaker ble håndtert.

I februar 2021 ble et varslingsutvalg nedsatt som skulle vurdere, behandle og foreslå tiltak i forbindelse med varslinger på generalsekretæren.

Frikjente generalsekretær

Varslingsutvalget frikjente generalsekretæren i august samme år. Hovedstyret presiserte samtidig at de hadde tillit til Åsland.

Likevel har uroen fortsatt.

Ett av ankepunktene som kritikere har hatt mot varslingsutvalget, er at de kun har forholdt seg til de juridiske aspektene ved varslingene.

Mer informasjon

Som følge av uroen har medarbeiderforeningen i NLM bedt om mer informasjon om varslingsutvalgets arbeid og læringspunktene fra rapporten. De har også vært opptatt av spørsmål knyttet til habilitet. Se faktaboks nedenfor:

Forrige uke kom det en uttalelse fra hovedstyret med tittelen: I etterkant av varslingsutvalget. Der skriver styreleder Raymond Bjuland at varslere ikke skal regnes som problemskapere. Han skriver at hovedstyret tvert imot ønsker å arbeide for at ulike syn på krevende saker ikke fører til uheldige spenninger/skillelinjer.

Læringspunkter

Raymond Bjuland trakk frem følgende da han gjennomgikk læringspunktene fra varslingsutvalgets rapport i sin uttalelse :

* Øverste ledelse må bli flinkere til å møte misjonsvenner med ydmykhet og empati så de føler seg møtt med respekt og lyttet til.

* Nye varslingsrutiner for ansatte og frivillige er kommet på plass.

* Det er viktig å huske maktforhold enten det gjelder hovedstyre eller administrasjon.

* Hovedstyret har kommet med innspill til fremtidig revidering av retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser.

* Det er viktig med rask respons på henvendelser.

* Det er viktig å skape gode møteplasser slik at partene ikke bare møtes gjennom det skrevne ord i media.

– Har lært mye

Dagen har de siste dagene hatt på trykk tre innlegg som er svært kritiske til uttalelser som generalsekretær Øyvind Åsland kom med i siste utgave av Utsyn.

Der sier han blant annet at pandemi og varslinger har preget året som gikk. Ikke bare for han, men for hele organisasjonen.

Ifølge Utsyn ville han likevel ikke vært uten erfaringene som det siste året har har gitt ham.

– Jeg tror vi har lært mye. Det er forferdelig vondt å høre fra mennesker som ikke har opplevd å bli sett og hørt, så det vil vi ta lærdom av og arbeide videre med.

– Formell avslutning

Åsland sier videre at arbeidet som varslingsutvalget gjorde, ble et «før og etter».

– Det arbeidet de gjorde, var viktig, og det ble en formell avslutning. Etter det ble det lettere å løfte blikket og arbeide med det vi vil arbeide med.

Generalsekretæren snakker også om «alvorlige anklager» som var rettet mot ham selv, og at det var godt å få beskjed om at de hadde håndtert krevende saker på en forsvarlig måte.

Ubehagelig

I et innlegg på dagen.no søndag 30. januar, skriver Siri Myklebust, Bjarte Tidemann Andersen og Endre Stene at de opplever intervjuet med Åsland som svært ubehagelig. Innlegget har tittelen: Seksuelle krenkelser og varslingssaker i NLM.

De reagerer på at Åsland fremhever noe som kontrollkomiteeen har påpekt: at enkelte av sakene handler om seksuelle krenkelser.

Med bakgrunn i det opplever Myklebust, Tidemann Andersen og Stene behov for å understreke at deres saker ikke er knyttet til retningslinjene for seksuelle krenkelser. «Vi mener selv å være utsatt, eller stå på de utsattes side, men mot ledelsen,» skriver de.

«Avsporing»

De tre kjenner til at hovedstyret skal ha mottatt minst 25 varslinger fra over 30 varslere. Rundt halvparten av dem skal være ubehandlet. Hver femte av disse varslene skal ifølge de tre handle om seksuelle krenkelser.

«Å gjøre dette til en samtale om seksuelle krenkelser, oppleves som en avsporing,» skriver de.

«Har varslet på generalsekretær»

De presiserer at deres saker er ulike, men at de har en fellesnevner: «Vi har alle varslet på at generalsekretæren snakker usant og omskriver virkeligheten.

Verken hovedstyret eller varslingsutvalget har adressert våre beskyldninger. Vi har i det lengste forsøkt å unngå å peke på generalsekretæren i offentligheten,» skriver de.

Mange beskyldninger

I et svar til Stene, Myklebust og Tidemann Andersen skriver Øyvind Åsland i Dagen 31. januar at beskyldningene mot ham og hovedstyret er blitt mange. Han presiserer at han ikke kan kommentere påstander uten å gå inn i saksforhold «som bør behandles med fortrolighet».

Generalsekretæren reagerer på at de tre forteller at de er gjort kjent med taushetsbelagt informasjon om andre saker enn dem de selv har vært part i.

«Det betyr også at de bare har ensidig kjennskap til disse sakene», skriver han.

Frykter for tette bånd

Tidligere leder i medarbeiderforeningen, Trond Bjørsvik, skriver i et annet innlegg 31. januar at «Nå må feil innrømmes og rettes opp.» Han frykter at hovedstyret og generalsekretær Øyvind Åsland har for tette bånd og viser til uttalelsen fra hovedstyret forrige uke. I uttalelsen omtales arbeidet til varslingsutvalget som har behandlet varsler mot generalsekretæren.

Der står det følgende: «Nå har hovedstyret arbeidet med rapporten sammen med generalsekretæren og gir en grundigere uttalelse om blant annet læringspunktene i varslingskomitéens rapport.»

«Hadde det ikke vært klokere om hovedstyret drøftet og uttalte seg om disse sakene, uten innflytelse fra generalsekretæren?» spør Bjørsvik.