USA-kjenner: Trumps tillit til Putin er merkverdig
Donald Trump har misbrukt en mulighet til å ta et oppgjør med Vladimir Putin om hacking og valginnblanding, sier forsker Svein Melby.
Melby sier han finner det merkelig at president Donald Trump velger å overse helt ferske konklusjoner fra USAs egne etterretningsorganisasjoner om at dataangrepene fortsetter, og heller kjøpe president Vladimir Putins forsikring om at Russland overhodet ikke blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget.
– Det er ganske uforklarlig at Trump opptrer på denne måten. Han viser en troskyldig, spak holdning overfor Putin, og det er det ingen grunn til å gjøre, sier Melby til NTB.
Annonse
Han merket seg også den store kontrasten mellom hvordan Trump behandlet sine venner og allierte på toppmøtet i NATO i forrige uke, og den imøtekommenheten han viser Putin.
Blir hengt ut
– USAs venner får det glatte lag, og EU blir omtalt som fiende. Mens Russland nærmest blir behandlet som en partner. Det er en grell kontrast i hvordan den amerikanske presidenten opptrer, påpeker Melby.
Melby, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, synes også det er oppsiktsvekkende at den amerikanske presidenten, rett før møtet med Putin, la all skyld for det dårlig forholdet mellom USA og Russland på sine forgjengere.
– Han forklarer ikke det skrantende forholdet med Russlands annektering av Krim-halvøya, innblandingen i krigen i det østlige Ukraina eller forgiftningssaken i Salisbury. Han legger all skyld på tidligere presidenter. Dette er mildt sagt spesielt, sier Melby.
Skaper strid
Han tror at Trump kan vente seg mye oppstyr over håndteringen av det såkalte Russland-sporet når han kommer hjem til Washington. Ikke minst vil det som ser ut som en misbrukt anledning til å stille Putin ansvarlig på en kontant måte, bli analysert og kritisert.
– Mye tyder på at vi igjen ser at Trump har sans for ledere som framstår som handlekraftige, sier Melby.
Annonse
Han legger til at det, midt i alt dette, kan sies å være positivt at Trump øyensynlig ikke har gjort bort seg, ikke kommet med spontane utspill eller uttalelser som ville ha krevd mye diplomatisk og politisk etterarbeid.
– Det skjedde ikke, det som mange fryktet skulle skje. Men Russland-granskingen overskygget alt annet. I andre utenrikspolitiske spørsmål ble det sagt i ganske vage ordelag at kontakten og samarbeidet skulle fortsette, sier Melby.
