USA og Storbritannia angrep mål i Jemen – frykten for storkrig vokser
Tidlig om morgenen den 12. januar gjennomførte USA og Storbritannia en rekke luftangrep mot Houthi-opprørerne i Jemen.
Fem houthi-medlemmer ble drept i nattens angrep mot Jemen, ifølge en talsperson for den militære grenen av bevegelsen. De lover å gjengjelde angrepet. Ytterligere seks ble såret.
De involverte kan vente seg gjengjeldelse, ifølge houthiene. De sier også at angrepene på israelske og israelsk-tilknyttede skip skal fortsette.
I en uttalelse til TV 2 sier houthi-talsmann Nasr al-Din Amir at de er klare for krig.
– Hvis et land involverer seg med USA og Storbritannia, så vil vi ikke nøle med å angripe skipene deres.
Respons på aggresjon
Angrepene fra USA og Storbritannia er også støttet av Australia, Bahrain, Canada og Nederland, og oppfattes som er en respons på Houthienes aggresjon i Rødehavet.
De Iran-støttede Houthi-opprørerne har erklært sin støtte til Hamas og har angrepet kommersielle skip i Rødehavet. Opprørerne har brukt både missilbatterier, droner og hurtige angrepsfartøy bevæpnet med lette maskinkanoner, maskingevær og antitankmissiler for å angripe skipstrafikken.
Angrepene fra Houthi-opprørerne har forstyrret kommersiell trafikk i en av verdens travleste maritime ruter og har direkte påvirket last og kommersielle interesser i over 50 land.
President Joe Biden uttalte at angrepene var rettet mot å forstyrre og nedgradere Houthi-opprørernes kapasitet til å true global handel og fri navigasjon.
Storbritannias statsminister Rishi Sunak la til at angrepene var «nødvendige og forholdsmessige».
Truer norske skip
Houthienes angrep har også ført til at en rekke av verdens største rederier tar omveien om Kapp det gode håp i stedet for å seile gjennom Suezkanalen.
To norskeide fartøyer er blant skipene som har blitt angrepet i Rødehavet. Nasr el-din Amer sier til NRK at flere norske skip kan bli angrepet hvis Norge blander seg inn.
Norge deltar i det USA-ledede samarbeidet som skal passe på tryggheten i Rødehavet. Bidraget er foreløpig begrenset til å bistå med flere stabsoffiserer. Det er uakseptabelt, sier talsmannen.
– Erklær deres tilbaketrekning. Norges involvering er ikke til deres fordel. Vi vet at den norske deltakelsen er liten, men den er ikke akseptabel, sier Amer til NRK.
Norge kjente til angrepsplaner
I november ble 500.000 containere fraktet gjennom Rødehavet daglig. Nå er antallet redusert til 200.000, noe som har ført til at global handel har sunket med 1,3 prosent ifølge Kiel-instituttet.
Nattens angrep har økt bekymringen for at konflikten kan eskalere til en storkrig, ifølge Barth Eide.
– Vi var ikke kjent med at angrepet kom akkurat i natt, men vi var kjent med at det var en opsjon som de planla for, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til pressen utenfor Utenriksdepartementet fredag formiddag.
Professor Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet sier til Aftenposten at situasjonen representerer en ny utvikling i Midtøsten-konflikten.
– Dette er første gang konflikten i Midtøsten utvikler seg til en stor konflikt utenfor kjerneområdet. Det er alvorlig, sier Hansen. Han er ekspert på Jemen og maritim sikkerhet i Rødehavet og Det indiske hav.
Håper på tryggere situasjon
Rederiforbundet håper angrepene mot houthi-opprørere vil gjøre Rødehavet tryggere. De registrerer at Norge ikke har støttet angrepet, noe flere andre land har gjort.
– Vi legger til grunn at alle diplomatiske midler tas i bruk og at eventuell kontakt med houthiene benyttes til å formidle tydelige krav om at de uakseptable angrepene i Rødehavet umiddelbart må opphøre.
Angrepet startet klokka 2.30 lokal tid, opplyser det amerikanske forsvaret. Senere på natten ble det bekreftet av både USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Rishi Sunak.
Reuters får opplyst at angrepet skjedde fra fly, skip og ubåt.