Usikker på om skjult kamera er rettferdiggjort
PFUs generalsekretær Kjersti Løken Stavrum sier prestene burde blitt spurt rett ut før de ble snikfilmet.
SVTs Uppdrag granskning tok i bruk skjult kamera for å avsløre at konservative prester i Svenska kyrkan er villige til å be for homofile som selv ber om forbønn.
Stavrum sier metoden ikke skal brukes for å gjøre en sak mer spennende.
Annonse
- Vær varsom-plakaten sier at skjult kamera og falsk identitet kun skal brukes i unntakstilfeller og det må være eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, sier Stavrum. Hun mener det ikke går frem av dokumentaren om dette er gjort.
Andre muligheter
Den erfarne pressekvinnen mener at vesentlighetskriteriet er dekket i programmet. Men hun er mer tvilende til om skjult kamera er eneste mulige metode.
- Når Svenska kyrkan har et vedtak som binder medlemmene til ikke å gå i forbønn mot homofili, og prestene trosser dette. Men det som dessverre er svakhetene er at vi aldri får vite om de ville sagt dette hvis de ville blitt spurt først.
Direkte konfrontasjon
Stavrum viser til den såkalte Kadra-saken, der Yusuf Kadra i 2000 intervjuet imamer med skjult kamera for å avdekke at de støttet omskjæring. Imamene benektet offentlig at de var positive til ritualet.
- Der viste man at de talte med to tunger. Det vet vi ikke om disse prestene gjør. Det er viktig at en ikke tyr til skjult kamera og falsk identitet som dramaturgisk grep om man kan få avdekket de samme forhold ved å oppsøke disse menneskene og spurt dem, sier Stavrum som understreker at hun bare har sett programmet og ikke kjenner argumentasjonen som ligger bak metodebruken.
DAGEN
