Utbrente hjem skaper frykt blant kristne

Etter over to års beleiring av IS ble Qaraqosh, den største kristne landsbyen i Nord-Irak, befridd i slutten av oktober. Den irakiske regjeringshæren og kurdiske Peshmerga-styrker drev terrorgruppen ut.

Mange av innbyggerne fra Qaraqosh har levd som internflyktninger i Kurdistan i over to år. Straks hjembyen var gjenerobret, dro en del av dem hjem for å sjekke hvordan det sto til med husene sine. Ødeleggelsene var som ventet store.

– Men så skjedde det noe rart, sier Farris Youcif Jejjo, tidligere teknologiminister i Irak, nå visepresident i Schlomo, en organisasjon som dokumenterer det de mener er et folkemord mot kristne og andre minoriteter i regionen.

– Da folk kom tilbake andre gang, var ødeleggelsene enda større. 29 hus var nå helt utbrent, forteller han da Dagen møter ham på kontoret i en flyktningleir i Erbil.

– Brannene hadde vært eksplosjonsartet. Temperaturen hadde vært så høy at vindusglass var smeltet, armeringsjern bøyd og betongen var smuldret opp.

Folk oppdaget også at plyndringen av husene var mer omfattende nå enn første gang de sjekket.

Krever gransking

Nå spør folk seg hvem som har gjort dette – og hvorfor.

– Er IS i området fremdeles? Eller er det noen andre som ikke vil at de kristne skal flytte hjem? spør Jejjo.

Han utfordrer nå regjeringen til å granske ødeleggelsen. Både for å finne ut hvem som har gjort det og hvilket stoff som har forårsaket de voldsomme brannene. Folk er redde for at det er brukt helsefarlige kjemikalier.

Ubeboelig

Farris Youcif Jejjo har besøkt de fleste kristne landsbyene på Ninivesletten, etter at de ble frigjort. Over alt er det omfattende plyndring og ødeleggelser.

Dagen fikk besøke to av de befridde landsbyene, Batnaya og Telskuf, da vi var i Irak i forrige uke. Begge steder så vi hus som var sønderbombet av krigshandlingene, og også hjem som var vandalisert og plyndret.

I Telskuf så vi dessuten hjem som trolig var brent med C-4, det samme stoffet som man mistenker ble brukt under de voldsomme brannene i Qaraqosh. Husene var fullstendig utbrent. Selv om de var bygget i betong, mente lokal­befolkning at konstruksjonen hadde fått så store skader at de var ubeboelige.

Krigsforbrytelser

Farris Youcif Jejjo understreker at folk skjønner at soldatene som befridde landsbyen måtte bryte seg inn i noen av husene for å spise og sove. Det de ikke skjønner er hvordan husene kunne bli ytterligere vandalisert etter at IS var vekk.

– Her i Schlomo ønsker vi bilder av hjemmene før og etter ødeleggelsene. Vi fortsetter å samle inn informasjon om hva som har hendt med folket på Ninivesletta.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) anklaget nylig de militære styrkene som bekjempet IS for selv å stå bak plyndring og ødeleggelser av hjem i landsbyer nær Mosul.

Organisasjonen kan ikke se at det finnes noen militær begrunnelse for ødeleggelsene som har skjedd mellom november i fjor og februar i år. De mener derfor at det kan være snakk om krigsforbrytelser.

– Så lenge det ikke finnes legitime militære begrunnelser, finnes det ingen unnskyldning for å ødelegge sivile hjem, sier Lama Fakih, visedirektør for Midtøsten i HRW i en uttalelse.

– Det eneste denne ødeleggelsen bidrar til er å hindre sivilbefolkningen fra å flytte hjem, tilføyer Fakih.

Redde

Schlomos visepresident Jejjo forteller at innbyggerne er svært skuffet. De nye ødeleggelsene har dessuten gjort at mange er blitt redde for å flytte hjem.

Kilder som ønsker å være anonyme, forteller til Dagen at det var skrevet sjiamuslimske slagord på veggene i kirker i Qaraqosh.

– Dette handler om å gjøre krav på områder, sier de og viser til maktkampen mellom sjiamuslimer og kurdere. Den irakiske hæren har et sjiamuslimsk flertall blant soldatene sine.

Det samme melder den katolske nettavisen National Catholic Reporter. De skriver at innbyggere er bekymret etter å ha funnet sjiamuslimske slagord skrevet på plasser og eiendommer som alltid har vært eid av kristne, etter at hæren har befridd området fra IS.

Trenger bistand

– Mange ønsker likevel å flytte tilbake, slår Farris Youcif Jejjo fast. – Noen vil hjem fordi de holder fast på at dette er deres jord, og at de ikke kan tenke seg å bo andre steder. Andre fordi de er fattige og ikke har råd til å emigrere - eller motsatt: at de har store verdier i jord, hus og fabrikker som de vil dra hjem og forsvare.

– De vil miste så mye hvis de drar, sier han.

– Det viktigste nå er å fjerne IS helt fra Mosul og området rundt.

Nå håper han at irakiske myndigheter kommer raskt på banen for å garantere sikkerhet og sørge for vann, elektrisitet, helsetjenester og andre tjenester. Dette er avgjørende for at folk skal flytte tilbake.

– Har regjeringen kapasitet til dette?

– Ikke til alt. De trenger bistand fra hjelpeorganisasjoner og det internasjonale samfunnet.

I neste omgang må det bestemmes hvordan Ninive-området skal styres. Jejjo forteller at han selv har skrevet brev til statsminister Abadi og foreslått at det holdes en folkeavstemning om temaet om et par år.

Reportasjeturen til
Nord-Irak ble støttet av
stiftelsen Fritt Ord.