Utbryter skal vitne mot Jehovas vitner: – Utestengelsene skaper frykt
Hjelpekilden er bekymret for at Jehovas vitner nå kan forsvinne fra statens radar, og at det blir enda vanskeligere å hjelpe barna i trossamfunnet.
Mandag starter rettssaken Jehovas vitner har anlagt mot staten ved Barne- og familiedepartementet.
I 2022 besluttet Statsforvalteren i Oslo og Viken å nekte utbetaling av statsstøtten til trossamfunnet fra og med 2021. Det ble også vedtatt at Jehovas vitner mistet registreringen som trossamfunn.
Jehovas vitner mener at vedtakene er ugyldige, og gjør krav på i overkant av 50 millioner.
Statsforvalteren har begrunnet vedtakene i Jehovas vitners eksklusjonspraksis.
– Jeg tror eksklusjonspraksisen er en reaksjon som åpenbart skaper frykt både i barn og voksne, sier avhopper Rakel Fjelltvedt.
Det tidligere medlemmet av Jehovas vitner sier seg enig med statsforvalteren, og mener trossamfunnet ikke bør få støtte.
Fryktet eksklusjon
Fjelltvedt har tidligere fortalt historien sin i Dagen om hvordan hun endte opp med å bryte med Jehovas vitner og ble pinsevenn.
– Jeg var klar over konsekvensen. Jeg hadde brutt ut på et tidligere tidspunkt, om det ikke hadde vært for eksklusjonen, sier hun nå.
Hun tror også at langt flere ville valgt å bevare forholdet til familien og vennene, og opprettholdt et visst forhold til menigheten, om det ikke var for eksklusjonspraksisen.
Savner anerkjennelse
Med tanke på rettssaken hadde Fjelltvedt håpt at trossamfunnet både nasjonalt og internasjonalt i større grad hadde tatt inn over seg tidligere medlemmers vonde erfaringer.
Aller helst hadde hun sett at vedtakene fra Statsforvalteren var et så tydelig signal at Jehovas vitner selv valgte å gjennomgå praksisen.
– De ønsker ikke å anerkjenne de vanskelige erfaringene.
Hun mener at trossamfunnet må få praktisere sin tro fritt, men at en slik praktisering ikke er avhengig av statlig støtte.
Kan miste oppfølgingsmuligheter
Hilde Langvann er er daglig leder i Hjelpekilden, en organisasjon som hjelper mennesker som har brutt med lukkede eller strenge religiøse miljøer.
Hun er bekymret for hva som skjer videre med barna i Jehovas vitner, dersom domstolen opprettholder vedtakene om å nekte tilgang til statsstøtten.
Langvann påpeker at hun ikke er så opptatt av om Jehovas vitner skal fratas støtten. Hjelpekildens fokus er på det hun mener er en manglende oppfølgingen av barns rettigheter i trossamfunnet.
Med statsstøtten følger det også visse rapporteringsplikter og krav om innsyn og dialog, forteller hun. Dersom Jehovas vitner mister støtten, frykter hun at trossamfunnet forsvinner fra statens radar.
Det kan føre til enda dårligere oppfølging og at statens påvirkningskraft forsvinner.
– Hvordan skal man da sikre at barnas rettigheter ikke blir brutt? spør Langvann.
Etterspør andre sanksjoner
Langvann kaller rettssaken en lakmustest på om trossamfunnsloven fungerer som tiltenkt.
– Det er en lov som setter barnets rettigheter langt høyere enn tidligere og som skal motvirke negativ sosial kontroll, forklarer hun.
Hun mener det er en svakhet ved lovverket at den eneste sanksjonsmuligheten staten har, er å frata støtten. Som igjen hindrer oppfølging av trossamfunnet.
Hun etterspør at det lages en forbudsparagraf som gjør det ulovlig å begå psykisk vold i trossamfunn, og som ansvarliggjør lederne.
Reagerer
Langvann er kritisk til de negative konsekvensene av å miste støtten, men reagerer likevel på trossamfunnets håndtering av saken.
– Vi har reagert på Jehovas vitners bagatellisering når det gjelder eksklusjonspraksisen.
Særlig reagerer hun på at trossamfunnet har omtalt eksklusjonspraksisen som noe positivt, og at det hevdes at det ikke er noe som skjer systematisk.
– Dette er noe som absolutt blir praktisert og som har store konsekvenser for dem det gjelder.
– Jeg hadde ønsket at trossamfunnet tok det litt mer inn over seg.
Opp til hver enkelt medlem
Jehovas vitner, som har fått se kritikken fra Fjelltvedt og Langvann, skriver til Dagen at de aldri har ønsket å bagatellisere noens følelser eller opplevelser.
– Samtidig mener vi at holdningen til hennes familie og tidligere bekjente om å begrense kontakten med henne også bør respekteres, skriver Jørgen Pedersen til Dagen.
Pedersen er talsmann for Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia.
Han påpeker også at trossamfunnet ikke pålegger noen av medlemmene å begrense eller helt stoppe kontakt med utbrytere.
Menneskerettigheter
Statsforvalterens avgjørelser har hatt stor betydning for Jehovas vitner, som har mistet vigselsretten og retten til å motta statsstøtte.
– Avgjørelsene fra Statsforvalteren bidrar dessverre til stigmatisering av Jehovas vitner og det skader deres gode rykte, noe som fører til fordommer mot vitnene på deres arbeidsplasser, i skolen og i media, skriver Pedersen.
Rettssaken Jehovas vitner har anlagt mot staten baserer seg på at de mener Statsforvalterens vedtak er ugyldige, og viser til menneskerettighetene.
– Det som står på spill i denne saken er av stor betydning, ikke bare for Jehovas vitner men for alle norske borgere, siden det berører beskyttelsen av religionsfrihet og ytringsfrihet, skriver han videre.
Både Hilde Langvann og Rakel Fjelltvedt vil vitne for staten i rettssaken.