Utfordrer 50-åringene: – Ikke dropp kirken til fordel for hytta, bli heller med i et lovsangsteam

Artisten Arvid Pettersen etterlyser flere instrumenter i lovsangen, og Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd etterlyser mer musikalsk mangfold innenfor de ulike kirkesamfunnene.

Kristen sang og musikk engasjerer, noe som også avspeiles i Dagens kommentarfelt.

Lar teologer lese

David André Østby har vært lovsangsartist i snart 20 år og har gitt ut 150 sanger i ulike sammenhenger i løpet av disse årene. Han er kjent med kritikken fra tidligere debatter.

– Det finnes noen seiglivede myter rundt lovsang, som at vi synger samme linje om igjen, at tekstene er platte og at melodiene er dårlige. Det er ikke nødvendigvis usant, men om man går inn i det som skrives og produseres av lovsanger i dag, er mitt inntrykk et helt annet. Min opplevelse er heller at de som skriver har en høy bevissthet på at tekstene skal ha substans. Stadig flere våger å uttrykke seg friskere, og det brukes et mer poetisk språk.

Når han skriver sanger, lar han gjerne flere teologer lese gjennom teksten for å få tilbakemelding på teologien.

Han registrerer at en del nyere lovsanger er inspirert av salmer. De har flere vers og mer historiefortelling. Inspirasjon fra salmespråket er noe Østby også har benyttet seg mye av i sine sanger.

Strykere og gospel

Østby er ansatt som kreativ pastor i Filadelfiakirken i Oslo. Der er sang og musikk et tema som det samtales om jevnlig.

De siste årene har det blitt startet et stryke-ensemble i menigheten, fordi noen brant for det. Strykere er med i lovsangen i fast turnus. Det har også blitt startet et gospelkor det siste året.

– Vi så at mange, særlig unge, ønsket å synge i kor.

Selv vokste han opp i en kirkelig sammenheng der kor og orkester var en stor del av musikklivet. Men på slutten av 90-tallet så han en endring. Folk møtte ikke så mye opp på kor lenger, og mange korps mistet medlemmer. Parallelt med dette dukket det opp stadig flere lovsangsteam.

– Noen steder har lovsangen fått skylda for at andre musikalske uttrykk ble skviset ut. Det er ikke riktig, slik jeg ser det.

Gjør lovsangen urett

Østby mener man gjør lovsangen urett om man tenker at lovsangsteam skal fylle alle de musikalske funksjonene i en menighet.

– Da får ikke lovsang bli lovsang, og vi mister også de som har en formidlingsgave. Om vi putter alle inn i lovsangsteam, kommer frustrasjonen ut på teamet og lederen.

Dette oppnår de ved å flytte flygelet ned fra plattformen

Han forteller at sang og musikk har skapt nærmest «krigslignende tilstander» i noen kristne miljø, og at han vet om unge som har forlatt kirken i frustrasjon.

– En del mister troen på menigheten eller stiller spørsmål ved troen fordi de har fått hard medfart i en utsatt posisjon som lovsangsleder.

Kan være positivt

At «alt høres likt ut» i ulike deler av Kirke-Norge mener Østby også kan være positivt.

– I dag skriver vi mer i fellesskap på tvers av kirkesamfunn, noe som bidrar til et bredere eierskap til sangene vi skriver. Resultatet er at sangene synges i flere kirker og miljøer. Noen vil kanskje kalle det smalt, men jeg ser det også som en rikdom fordi vi finner hverandre i felles sanger.

Østby synes ikke det er opplagt at lovsangsteam kun skal bestå av unge.

– La oss bidra med mangfold. Jeg tenker at folk i 50-årene har en del tid, så min oppfordring til dem er: Ikke dropp kirken til fordel for hytta, men engasjer deg heller og bli med i et lovsangsteam. Bidra i stedet for å kritisere de som faktisk engasjerer seg og ofrer tid og krefter på å lede menigheten i sang.

Dirigent som 13-åring

Leif Ingvald Skaug har drevet med kor i hele sitt liv og startet som dirigent allerede som 13-åring. I mars inviterer han og flere andre til gospelfest i Oslo i håp om å samle flere hundre sangglade mennesker.

Han deler Erhardsens inntrykk av at «det låter for likt» i Kristen-Norge.

– Det gjelder ikke bare lovsangen, men også sammenhenger der man kun har et orgel eller flygel, utdyper han.

Må jobbe mer

Han tror mange menigheter må jobbe mer for å finne «sitt uttrykk» og ikke være redde for å ta inn flere stemmer i samtalen.

– Ikke alle kirker skal holde på med gospel eller lovsang. Hvis alle i din bygd eller i ditt nærmiljø pleier å gå på rockekonsert og det er stilen, da må kanskje kirka tenke seg om. Kanskje kan man arrangere en rockegudstjeneste?

– Sangen stilner

Skaug reiser mye rundt i Norge og har besøkt mange ulike kirker.

– Mitt inntrykk er at sangen stilner, og at man ikke lærer seg å synge sammen lenger. Det handler også om sangstilen. Det er mye musikk som ikke nødvendigvis inviterer til høylytt fellessang. Det handler om tonearter og melodilinjer. Er du supertenor og leder sangen, henger de fleste ikke med.

Skaug har tilhørighet i Den norske kirke i Indre Østfold. Der evalueres sangen og musikken.

– Presten passer på at det ikke blir for mye «jeg» i sangene. Han minner oss på at vi er et kollektiv, der «vi-et» må tydeligere fram.

«Jeg orker ikke sånne modeller»

– Hvilken funksjon har kor i kristne sammenhenger?

– I et kor blir man knyttet til de man synger sammen med. Når flere formidler et budskap, vil også flere av de som sitter og hører på finne personer de kan kjenne seg igjen i. «Hun er som jeg, da kan også jeg bidra».

Etterlyser fellesskapet i moderne lovsang

Fra kirkeledere har han hørt at «kor, det er vi ferdige med, fordi ingen vil synge i kor.»

– Men det er ikke min erfaring. I 2022 startet jeg fire Gospel Explosion-kor i. Alle har venteliste med over 100 på hvert sted. For meg er det et tydelig signal om at korets tid ikke er over.

– Vi har tapt mye av kreativiteten

Artisten Hans Inge Fagervik er en av dem som har kommentert Dagens artikkel på Facebook.

«Når alt skal låte som Coldplay, blir det snevert og lite kreativt,» skriver han.

På Facebook forteller han om Christian Artist Seminar, en festival og samlingssted for kunstnere i alle former på 80-tallet.

«Aldri har jeg møtt flere sårede mennesker på et sted. 3000 folk som bar på et kall om å tjene gjennom sin kunst, uten å få slippe til i menigheter. Men aldri har jeg møtt et større kreativitet samlet på et brett», skriver han.

– Hva har vi tapt ved å gi lovsangen så stor plass?

– Vi har tapt mye av kreativiteten, ikke minst tekstmessig. Man må være «inside» for å forstå tekstene.

Fagervik ønsker ikke å fremstå som en «sur, gammel mann» som rakker ned på moderne lovsang.

– Jeg og mange andre møtte mye motbør og vonde ting på 70 og 80-tallet. Jeg ønsker ikke å stå med en pekefinger og si at «det og det er feil». Men jeg lengter etter mer mangfold.

«Server meg maten»

– Hva har den moderne lovsangen gitt oss?

– Melodisk låter det friskere og mer moderne, men det låter ikke like friskt tekstmessig. Jeg etterlyser flere tekster som gir meg noe for tanken, og som jeg kan bruke i det huset som handler om troen min. Eller sagt på en annen måte: « Server meg maten, ikke tygg den for meg.»