Utfordrer kristnes muslim-angst

Predikant Britt Kvaran Elli ville ha Mulla Krekar ut av landet. Nå ber hun kristne som frykter muslimer, bli rausere.

Publisert Sist oppdatert

Kvaran Elli har akkurat lansert boka, Trussel eller mulighet? med en undertittel som sier hva hun vil: «Et bidrag i kampen mot islamfrykt lansering».

Utgivelsen på eget forlag kaller hun «mitt kjærlighetsprosjekt». Det vokste fram i tiden rett etter Anders Behring Breiviks herjinger i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli, 2011. Meningen var å gi ut boka på årsdagen for terroren. Det skjedde ikke. Hun mener timingen likevel ikke kunne blitt bedre.

Svar til Storhaug

– Boka kommer på et perfekt tidspunkt etter at det oppsto rykter om en forestående landeplage, sier hun og hinter til islamkritiker Hege Storhaugs bok Islam – den 11. landeplage fra i fjor.

– Særlig det første døgnet etter at bomben sprang 22. juli, kom det opp i dagen et fremmedhat, og mange med arabisk utseende ble verbalt og fysisk trakassert, sier Kvaran Elli. Fiendtligheten utløste en reaksjon hos henne.

Kvaran Elli er vokst opp i Canada, med norske foreldre, og livnærer seg som oversetter i næringslivet, men har bakgrunn som pastor i Steinkjer Bibelsenter. Nå er hun frilanspredikant og evangelist utenom arbeidstid.

Frykt blant kristne

– Har boka di en særlig adresse til kristne?

– Den skal kunne leses av hvem som helst, og jeg bruker en profan stemme, bortsett fra i ett kapittel. Der skriver jeg om dialog mellom kristne og muslimer, sier hun.

– Det er en utbredt tanke blant kristne at muslimer er farlige og skal overta Norge og Europa. Men hvis ikke vi kan hjelpe dem, hvem kan gjøre det da? Hvis vi lar oss hindre på grunn av frykt, hvem skal da hjelpe dem? Vi kan ikke forvente av andre i samfunnet at de skal gjøre det, så det er vi kristne som har ansvaret for å hjelpe muslimene.

Hun griper til Matteus 4:24-25 som forteller om Jesu virke og helbredelser: «Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme – og han helbredet dem.»

– Dette er en underlig parallell til det som skjer nå. Flyktninger fra Syria og andre land har hørt om et land langt mot nord der de kan få en ny sjanse, et land der vi sier at det er typisk norsk å være både god og raus – men så møter vi dem med frykt, sier Kvaran Elli.

– Skremmende

Hun synes det er skremmende å se hva en del kristne får seg til å skrive om muslimer generelt og islam spesielt i sosiale medier.

– Mangelen på kunnskap hos mange har drevet meg til å skrive min bok, for å få fram flere sider av islam, slik at vi ikke bare snakker om noen islamistiske gærninger. Muslimer utgjør en tredjedel av verdens befolkning, og de voldelige muslimene utgjør en minimal brøkdel av disse. De fleste muslimer ønsker bare å leve i fred, sier Kvaran Elli og gjør en historisk sammenligning.

– På 1800- og 1900-tallet utvandret tusenvis av nordmenn til USA. Det var ikke engang krig i Norge, men vi søkte den amerikanske drømmen.

– Er vi dobbeltmoralske?

– Jeg bruker ikke sånne ord på noen. Jeg gir ikke folk merkelapper. Det er fremmed for meg. Men jeg vil minne om at vi nordmenn har vært i en lignende situasjon. Jeg appellerer til en rausere holdning hos nordmenn overfor nye mennesker iblant oss som nå er i samme situasjon som nordmenn har vært i før. Vi ville til Amerika, for der var det så godt å være, sier hun og forteller at foreldrene hennes utvandret fra Oslo til Canada da hun var nyfødt.

– Nå kommer det syrere hit som ønsker å bygge et nytt liv og som søker beskyttelse fra muslimer som forfølger dem i hjemlandet. Den beskyttelsen kan vi gi dem, sier hun.

Kvaran Elli er ikke med dette talsperson for åpne grenser og fri innvandring.

– Vi tar allerede imot flere enn vi kan håndtere. Vi har ikke et system for å ta imot flere, og folk er ikke innstilt på det. Jeg skulle ønske vi var det, så flere kunne komme, men jeg tror den norske folkesjela befinner seg i en viss «trassalder». Vi tror vi er alene her i nord, uten å innse at vi er blitt en del av et globalt samfunn, særlig etter Schengen.

– Har vi ikke noe å frykte i islam?

– Det vi har å frykte, er vår egen frykt for dem. Og det er grunn til å spørre hva vår frykt vil gjøre med dem som kommer hit. Hvis vi frykter dem og skyver dem unna, vil de av helt naturlige årsaker holde seg mer til hverandre enn de ellers ville gjort.

– Foreskriver du i boka et motmiddel mot frykten?

– Ja, jeg appellerer til den norske folkesjelen om å endre den manglende viljen til å se en verden som er mer og mer internasjonal. Kongen spurte i en tale nylig om hva det er viktig for oss å ta vare på. En kultur som er levende, vil være i endring, for alt som lever, er i utvikling, sier Kvaran Elli.

Hun godtar ikke påstandene om et økende muslimsk nærvær bidrar til at etniske nordmenn mister sin kultur, som tradisjonell julefeiring og julegudstjenester.

– Dette er det humanetikerne som kjemper mot. Det er helt feilslått å angripe muslimene for det. Vi må vite hvem vi selv er før vi kan inkludere andre, og vi skal ikke gjøre noe knefall og utslette oss selv. Det er helt feil. Vi skal kjenne oss selv så vi blir trygge på vårt ståsted. Da kan vi også lage en trygg havn for dem som kommer hit.

Modererende koran

– Er du en motstemme mot kristen islam-kritikk?

– Jeg er ikke imot islam-kritikk. Jeg er imot islam-frykt. Vi kan alltids kritisere enkelte sider ved islamsk kultur. En annen motgift er det som stortingspresentant Hadia Tadjik har foreslått, nemlig å gi en koran til alle muslimske skoleelever, slik at de selv får lese sin egen religions bok.

– Sier du at Koranen vil virke modererende på muslimsk kultur?

– Ja, det mener jeg hundre prosent. Hvis de selv får lese og tolke det som står der, noe mange ikke har gjort, vil de blant annet se at det står at det ikke finnes noen tvang i den muslimske religionen.

– Hvordan vil du beskrive ditt eget bilde av islam?

– Her må jeg veie mine ord, sier Kvaran Elli og viser til at hun har mange muslimske venner. Hun ønsker å uttrykke seg slik at både kristne og muslimer forstår.

– Jeg tror, som Aril Edvardsen, at det er belegg for det som mange forskere har sagt, nemlig at Muhammed aldri ville starte en ny religion. Det framkommer også stadig av Koranen der han viser til Abrahams, Isaks og Jakobs gud, og bare i noen få tilfeller også til Ishmaels gud, sier hun og trekker fram at Muhammed ville at araberne skulle få forkynnelse på sitt eget språk. Ellers kunne de ikke tro på Abrahams Gud, da alle skrifter på det tidspunktet sto enten på hebraisk eller gresk.

– Og da referer han til jødenes og de kristnes gud, sier Kvaran Elli. Hun understreker også at Koranen omtaler jødene som guds utvalgte folk og at de har fått løfte fra Gud om et landområde.

– Koranen snakker også mer om nåde, tilgivelse og barmhjertighet enn hele Det gamle testamentet sammenlagt og er langt, langt mindre voldelig enn GT.

Leste Koranen

Britt Kvaran Elli begynte å lese Koranen i 2009 etter å ha blitt venn med en muslimsk kvinne. Kvaran Elli fant ut at mye av det hun trodde sto i boka, ikke var å finne der.

– Er islam og kristendom kompatible?

– Jeg vil ikke si at de ikke er kompatible, sier hun og sier islam sågar anerkjenner Jesus som Messias. Det muslimer har problemer med, er etter hennes mening tanken om at Gud har en sønn – fordi implikasjonen for dem blir at Gud er gift, har hatt seksuell omgang og fått avkom. Dette klinger dårlig i muslimske ører fordi de forbinder det med hedenske forestillinger om at det er mange guder og at disse har et seksualliv i det himmelske.

– Men de godtar at Jesus ikke hadde en jordisk far, sier hun og mener mye av forskjellen mellom kristne og muslimske forestillinger handler om terminologi og semantikk.

Blant annet mener hun at treenigheten er en falsk anstøtsstein for muslimer siden Bibelen ikke bruker dette ordet.

– Det står heller ikke at «Ingen kan si 'Jesus er Gud' uten i Den hellige ånd», men at «Ingen kan si 'Jesus er Herre' uten i Den hellige ånd.»

– Har du en tjeneste overfor muslimer?

– Når jeg ser folk med arabiske trekk, dras jeg til dem. Som når jeg ser en dame med niqab eller hijab, sier hun og får raskt en mulighet til å demonstrere det.

Idet vi trekker innendørs fra uteserveringen ved Lillestrøm stasjon, kommer hun i prat med en muslimsk mann på nabobordet.

– Jeg er helt enig med deg, sier mannen som utveksler telefonnummer med Kvaran Elli.

– Jeg vil at muslimer skal kjenne seg sett, men jeg er ikke opptatt av å kalle dette en tjeneste.

– Du gjør det «i sivil»?

– Ja. Dette er bare Britt, sier hun og forteller hvordan hun elsker å vandre rundt i Øst-Jerusalems handlegater, særlig når minaretenes bønnerop klinger høylydt over bydelen.

– Det berører meg så sterkt. Det er som om jeg hører Hagar som roper om frelse for sine barn, for sin sønn Ishmael og sine mange etterkommere. Hun vandrer fortsatt i ørkenen og utsettes for terror, mener Kvaran Elli.

Nå ser hun Hagars etterkommere komme til Norge.

– Vi har vært et foregangsland i misjon i mer enn 100 år, men når misjonsmarken kommer til oss, sitter det lenger inne for oss å hjelpe, sier hun og viser til det hun kaller sitt valgspråk: «Hvordan kan vi elske dem vi frykter og vinne dem vi ikke elsker?»

Krekar

– Du har fått omtale – og kritikk – på grunn av et intervju du har hatt med Mulla Krekar. Skriver du om det i boka?

– Det er et utdrag av det bakerst i boka, som ett av 20 vedlegg.

– Hvilken funksjon har det?

– Kanskje det ikke har noen funksjon i det hele tatt. Det får den vurdere selv som leser det. Jeg vurderte det slik at det kunne ha interesse for noen å lese hva jeg ble utsatt for av folks fordommer etter at jeg ble sitert i Dagen om dette, og jeg har ikke fokusert på hans sak i det hele tatt.

Da Krekar-saken ble kjent, var Kvaran Elli med i det hun kaller «hylekoret» mot mullaen.

– Jeg ville ha ham kastet ut, men jeg visste ikke hvorfor. Så etter hvert ble jeg nysgjerrig på ham som mediefenomen.

– Du omtalte ham som «et svært elskverdig menneske»?

– Det har jeg aldri sagt.

– Er du feilsitert?

– Sitatet er misbrukt. Jeg ble spurt hvordan han egentlig var å prate med. Jeg svarte at han fremstod som svært elskverdig, menneskelig sett. Jeg har bare fortalt hvordan han var å prate med. Og så har jeg fått pepper for det. Det har med fordommer å gjøre. Og siden har noen trodd at nå skulle jeg skrive bok om Krekar, men det er ikke det som er saken. Hans verdisystem skjærer i ørene våre, sier Kvaran Elli.

– Folk trenger noen fiendebilder. Hva skal vi gjøre hvis de forsvinner? At vi elsker å hate noen, henger sammen med janteloven, tror jeg. Vi må snakke noen andre ned for selv å framstå som prektige.

– Synkretisme

– Er det fare for synkretisme hvis man skal bygge bro mellom kristendom og islam?

– Kristendom, islam og jødedom er selvfølgelig ikke helt like. Men i dette seg jeg ingen trussel, men en mulighet. Jeg er ikke farlighetsorientert. Vi må heller se muligheten som finnes i likheten, nemlig at alle de tre religionene stammer fra den samme Abrahams gud. Vi må bygge bro der hvor vi er like slik at vi kan få kontakt med muslimer. Vi må ta utgangspunkt i likhetene for å nå dem med evangeliet, men ikke uten å vise dem at vi tror på det samme utgangspunktet. Da kan vi gå videre sammen med dem.

– Noen vil mene at du er naiv. Er du det?

– Nei, jeg vil ikke kalle meg naiv. De som fristes til å mene det, før de har lest boka, vil ha gavn av litt flere nyanser og perspektiver før de vurderer meg som naiv. Det er ikke naivt å ønske å bygge bro. Vi skal samtidig ikke inngå kompromisser for å lykkes med brobyggingen. Det må skje på grunnlag av sannheten.

Kvaran Elli mener Gud selv har sendt oss «Abrahams førstefødtes etterkommere».

– Hva gjør vi med det? Skal vi ikke hjelpe dem? Vi kan velsigne dem eller forbanne dem. Vi kan fortelle dem at de tror på feil Gud, eller vi kan vise dem Guds ansikt gjennom Jesus. Det skulle være en ære å få hjelpe dem, og da kan vi ikke begynne med å fortelle dem at de har feil gud eller at de er satans barn. Vi kan ikke begynne der, sier hun.

Les også Vebjørn Selbekks lederartikkel i Dagen:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS